Årets siste tur

Det går mot vinter og tid for å avrunde sesongen.
Som vi har gjort noen ganger før, gikk turen til Sandefjord for å besøke en venninne av oss, hygge oss med god mat og drikke forså overnatte utenfor huset hennes. Det ble en hyggelig kveld.
Lørdag morgen var det tid for en lang frokost og god samtale før vi brøt opp og fortsatte turen.

Vi kjørte mot Kvelde. Når vi kom til Holmsfoss bru, gjorde vi stopp for å finne en boks. Det er ikke fiskere her på denne tiden og det var fritt frem for oss å lete rundt ved fiskeplassene. Vi lette høyt og lavt  og til slutt fant vi boksen, og logging var i orden.

Stedet var badet i høstblek sol og trærne hadde mange flott høstfarger.

En raritet; mange fuglekasser var montert opp i noen få trær. De har hengt der lenge, for de var en del mosegrodde.

Det finnes også et fangstanlegg for laksefiske og som nå lå på land.

Turen gikk videre til Kvelde sentrum, der det var tid for litt proviantering før ferden gikk videre.
Vi kjørte litt sydover på rv40 og tok av inn på Farrisveien. På veien så vi etter muligheter for å finne noen cacher og snart var bilen parkert og vi gikk innover til et vann.

Liurvannet var Larvik kommunes 12. største innsjø. Her har det vært tømmerdrift i mange generasjoner og det ble rundt 1900 anlagt en tømmerrenne fra dette vannet og ned til Farris. Rester av anlegget kan sees langs veien sydover fra vannet. Steinsatte kanter og planker for å lede tømmeret videre.

Etter en kort kjøretur, var det igjen tid for et stopp for å rusle en tur ned til Farrisvannet og lete. Det ble bomtur og snart var vi på vei videre.

Så kom vi frem til nattens overnattingsplass; Roppestad. Her var det godt med plass og  vi fant raskt et sted å stå.

Vi sendte opp dronen for å få et par oversiktsbilder. Fin oversikt med flotte høstfarger.

Det neste bildet er tatt nordvestover Farrisvannet.

Nord for campingområdet er det et fristed for naturister og vi gikk dit for å se på området og regnet med det tomt for folk der nå, og det var det.
De har laget seg en fin avskjermet plass med busker rundt. Et utekjøkken, grill og benker og bord var det der.

Over kjøkkenbenken fant vi denne artige plakaten;

På ettermiddagen opplevde vi noen runder snøfokk. Og hørte snøflakene drisle på taket. Joda, vinteren er på vei.

Kvelden og natten kom. I løpet av natten måtte jeg ut og bytte gassflaske, ville ikke stå opp i kald bolig..... Ute temperaturen lå på nesten null grader.

Søndag morgen kom med flott høstvær og et par varmegrader. Etter rolig morgen, vi er aldri først ut fra bobilcampinger, en god frokost, fikk vi pakket sammen og kommet oss avsted.

Vi hadde bestemt oss for å bestige en topp vest for Kvelde som heter Jordstøyp. Den er 319 meter over havet og vi parkerte bilen på 100 meter....... 

Det betyr turen medfører en del oppoverbakke. Det startet med grusvei med lett stigning, så inn på en sti som ledet oss inn til foten av fjellet på vestsiden. Fra da av ble det brattere og brattere. Det ble god strekk på leggmuskulaturen.

Drøye femti minutter senere kunne vi endelig se radiomasten som står på toppen! Kortpusta og svette var vi blitt og beina signaliserte at det var uvant.

Utsikten gjorde at vi glemte fort ubehaget, vi kunne se langt i alle retninger. I sydøst kunne vi se havet utover Tjøme, i sydvest mot Jomfruland. Her er utsikten mot øst, retning Holmestrand. Hadde det blåst litt mindre surt, kunne vi stått lenge og studert i alle retninger.

Radiomasten har mange slags antenner for mange formål; radiolink, mobil og mere til.

Vi fant oss en rimelig lun plass i le for vinden og koste oss med kaffe og sjokolade. Ja, også er det en cacheboks her selvfølgelig.
Og det er flere bokser her oppe på fjellet som vi skal finne. Så snart var vi på beina igjen for å gå et stykke nedover.

Vi havnet ned i en kløft som hadde et litt mystisk preg. Helt til kanten der fjellet stuper ned mot Kvelde sentrum 200 meter lenger ned, Der fant vi det vi lette etter. Det opplevdes litt spennende mens vi holdt på.

Så gikk turen oppover igjen til den andre toppen på sydsiden av Jordstøyp, den er bare 245 meter høyt. Etter en liten rast her, fortsatte vi nedover på sydsiden til den siste posisjonen vi skulle til. Vel fremme fikk vi oppleve en flott utsikt mot syd.

Vi fant dessverre ikke boksen og måtte returnere uten å kunne logge funn.
Det var ganske bratt opp fjellet og det var lagt ut en kabel som ble brukt å sikre seg med. Vi kom oss velberget både ned og opp igjen.

Det var et litt bratt sted til inne på fjellet og her var det lagt ut et tau for sikring.

Vi fortsatte tilbake til kløften og begynte på turen tilbake til bilen, trodde vi.... Men oppdaget snart at vi var på vei sydover i stedet for nordvestover! Det var ikke mulig å ta en snarvei tversover til den stien vi skulle vært på. Så det ble å gå tilbake, oppover til stikrysset der vi gikk feil, 70 høydemeter ble det! Så kom vi inn på riktig sti og resten av turen gikk greit.
Det ble tilsammen 370 høydemeter vi gikk oppover, det var godt å sette seg i bilen etter denne turen

Det var blitt skumring og vi vendte fronten på bilen mot hjemmet. Det ble en stopp i Sandefjord for en kinesisk middag.

Årets siste tur er slutt og det er tid for å klargjøre for vinteren etter 40 netter i camperen.

En Østfoldtur i høst

Det ble en treg start på turen da jeg ikke kom meg hjem fra jobb i tide på fredag. Så avreise ble lørdag formiddag....
Ferge over til Moss og så sydover til Tomb.
Her parkerte vi og labbet i vei..
Et flott område ved Tomb Vidergående skole med mange bygninger og flott naturområde.
Her er resepsjon, aula og undervisnngsbygg.

I sydenden av området gikk vi gjennom dette parkområdet med flere små bruer.

Etterhvert kom vi ut av skoleområdet og ut i skogen, nå i flotte høstfarger. Og på veien fant vi mange geocacher.

Etter halvannen time, var det tid for en liten rast ved en fin benk satt ut av en friluftsforening.

Så kom vi inn i et naturreservat; Jerndalsfjellet naturreservat. Dette dekker et område som var rammet av skogbrann i 2008 og som får mulighet for å komme seg uten hjelp av oss mennesker. Et spesielt område å vandre rundt i.

Nakne tørre trær så langt en kan se. Men samtidig kom det ny vegetasjon fra bunnen av med høyde inntil en meter.

Da vi kom ut av nevnte område, våknet klatremus og klatret opp i et tre for å logge en geocache.

Så kom vi til det høyeste punktet på Rørfjell og her er det satt opp et femten meter høyt tårn. På toppen er det flott utsikt i alle retninger. I dag var det ikke optimale forhold, men på gode dager kan Holmenkollen og Gautatoppen sees.

Her utsikten mot Linnekleppen og innover i Sverige.

Etter dette var det fokus på å finne og logge mange geocacher og da mørket snek seg innpå, var trettini logger signert.

Nå var det tid for å finne et sted og bo og vi hadde peilet ut et sted vi har benyttet tidligere og kjørte dit og slo oss til ved vannet Visterflo rett nord for Greaker.
Da var det tid for middag og et glass vin før vi legger oss.

Søndag er det mer geocaching på planen....
Dagen starter med flott vær og slik ble det hele dagen. Vi skal i dag møte GCØ, Geocaching Østfold. De arrangerer Månedens tur og vi har tenkt å delta. Opplegget er å gå en tur til en gammel feltspatgruve inne i skogen i Råde. Her er det en earthcache og å logge en slik i dag gir en Suvenir.
Vi møtte opp på samlingspunktet og snart var vi tretti personer som la i vei innover i skogen.

Snart var vi fremme ved gruven som er hugget inn i fjellet. Eieren av earthcachen var med og vi fikk lære om historien og mineralene som var og er å finne i fjellet.

Det er en bålplass inne i fjellhulen og det er mulighet for overnatting her.

Deler av gruven ligger så dypt at den er delvis fylt med vann.

I fjellveggen ved bålplassen er det en stort felt med kråkesølv som glinser i lyset.

Etterpå gikk vi samlet til an annen geocache i området som vi logget.

Denne lå på en odde og det er flott natur i høstfarger.

Etterpå fortsatte vi på egenhånd rundt vannet og tilbake til parkeringsplassen. Der fortsatte vi videre til tre andre cacher og avsluttet på denne plassen.

Vi hadde en rast her før vi returnerte til bilen.
Det var en hyggelig dag så langt, med mange hyggelige mennesker rundt oss, alle smiler og koser seg på tur, yngste deltager var under året og eldste rundt åtti år....

Etterpå satte vi kursen mot Vestfold, men tok en snaromvei til Rygge kirke og Larkollen og logget noen cacher langs veien. Dette skiltet dukke opp langs veien og henviser til en 25km lang tursti som går gjennom skog og mark og langs kysten. Den går rundt Larkollen.

Så gikk turen mot slutten og vi endte opp på fergekaien i Moss og snart var vi hjemme igjen etter et par fine dager på tur. Det har blitt mye gåing og frisk luft, det skal jo være så sundt.

En svipptur til Ørje og så vidt inn i Sverige.

Vi har ikke vært på tur på noen uker, så nå måtte vi benytte muligheten selv om værprognosen var fuktig.
Vi valgt å dra retning vekk fra været, mot øst og valget ble Ørje der vi vet det en fin og gratis bobilparkering. Det ble pakket i full fart og vi kom oss ned til fergen.
Det ble min første tur med de nye fergene. Fergen var fin og støysvak. Utvalget av mat i kafeteriaen var skrale greier, nedtur.
Vel over på Mossesiden, kjørte vi mot Elvestad og så ut på nye E18 og det gikk fort til Ørje, en times tur fra Moss.

Snart var vi etablert i Ørje. Det var blitt mørkt, så det ble å sitte inne og hygge oss.
Det regnet litt i løpet av natten, men det var oppholdsvær når vi våknet på lørdag morgen.
Etter en frokost, var det ut å høste ny cache som hadde blitt lagt ut siden sist vi var her.
Høsten har satt sitt preg på badestranden i Ørje.

Denne dekorerte bilen stod under hovedveibrua, hele bilen er et stort kollage av bilder og utklipp.

Vi kjørte over til Tøckfors for å handle litt og kanskje cache litt.
Etter litt handling og en enkel lunch i en park, kjørte vi bort til Øvra Slussen i Tøckfors, her har vi vært før i regnvær og ikke funnet noe, men denne gangen gikk det greit å finne boksen. Pent sted.

Vel tilbake i gamlelandet, måtte vi stoppe ved denne plassen. Et minnesmerke over Ola Burås som ble skutt her i april 1944 fordi han var grenselos og hjalp mange flyktinger til Sverige.

Litt lengere frem langs veien fant vi dette skiltet og måtte utforske hva som fantes der inne i skogen. Selvfølgelig lå det et par cacher her også....

Etter at fortet var tatt ut av tjeneste, ble det demolert i 1744. Noen entusiaster fikk mulighet for å gjenreise deler av det i 1987 og har gjort en stor og flott jobb. Utsikten fra fortet var flott, her mot syd og der svenskene kunne komme fra.

Og her mot nord der hovedstaden Christiania lå.

Under kanonene finnes det noen rom.

Ferden gikk videre, men ikke langt før det stans igjen ved denne flotte plassen ved sydenden av Øgderen, Ydersbotn.

Da vi kom ned til Rova, et av kryssene på den nye E18, hadde vi et stopp på denne pendlerparkeringen.

Det gikk mot kveld og som vanlig var vi sent ute med å finne en plass å være for natten. Etter et mislykket besøk i Drøbak, full bobilparkering, kjørte vi til Hurumlandet og fant denne finne plassen ved Mørkvannet.

Og snart var vi i gang med en enkel middag.

Kvelden gikk med til blogging og studering av kart.

Hele natten regnet det og det var greit at vi ikke bor i telt....

Det regnet til og fra mens vi spiste frokost.

Så startet vi på veien til Svarstad der vi var invitert i bursdag til barnebarn.
På veien fikk vi logget et par cacher og vi bommet litt på Hurumfergen og måtte vente, men vi kom frem og feiret dagen sammen med familie.
Og turen var slutt for denne helgen.