Vi tok det litt med ro og fulgte med litt på slusingen både oppover og nedover. Vi merket oss noen båter som vi kanskje kunne se igjen på på turen.
Når de større fartøyene kommer i slusene blir det trangt, men det går.
Ved slusene er det ofte broer også. Klaffebroer som her, men også skyvebroer og dreiebroer.
Alle som ferdes på kanalen bør kunne litt om sjømannskap og et knop som er viktig å kunne i kanalen, er pålestikket, en fast løkke på enden av tauet som kan legges over fortøyningspunktene.
Det viser seg at dette er siste slusen på vei oppover og vi var nå på kanalens høyeste punkt; innsjøen Viken gir vann til nedfart både mot øst og vest.
Vi forflytter oss til neste sluse som da er den første nedover mot vest og Vanern.
Tåtorp ligger 91,8meter over havet og er litt spesiell fordi den er kanalen eneste sluse som fortsatt driftes med manuell kraft. Her må sluse mannskapene dreie på ratt og spaker for å få ting til å skje.
I tillegg til de mange slusene, finnes det mange bruer for både biler og tog. På veien videre stoppet vi på en plass der det kun var en bro, Vassbacken.
Her stoppet vi og tok noen bilder og fikk oss litt mat. En geocache fikk vi også logget!
Neste stopp vare Tøreboda der vi var innom og kjøpte litt proviant. Stedet har flere broer over kanalen, men ingen sluser. Vi måtte komme oss til Hajstorp for å sikre oss en plass på bobilplassen, de blir tidlig fulle....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar