En mai-tur i Østfold, del 2

Lørdag våknet vi til bra turvær. Det ble frokost ute i det fine været, før vi pakket sammen og forlot denne fine plassen.

Det er dit vi skal, Fridtjof Nansen Hotell. Stedet er ikke noe hotell i vanlig forstand, men en plass inne i skogen hvor det var ly for været når man er på tur. Det lagt opp en cacherute langs stien, en powertrail, med 52 cacher. I tillegg er det noen andre cacher på veien også. Det ble å ta på gode støvler og ta med mat og drikke samt pågangsmot.

Det ble tatt ingen bilder på vei til hotellet som vi kom til etter tyve cacher. Men først tok vi en tur nedom Fridtjof Nansen Outhouse. Det finnes ikke noe slik bygning der, men en perle av en plass å kose seg på. Så vi tok lunchen her.

Vi var veldig fornøyd med turen så langt, selv om det hadde gått fire timer.

Etter mat og drikke, gikk vi opp til hotellet og tok noen bilder. Dette stedet fikk navnet sitt rundt 1906 og det synes....

Innkvarteringen er av det helt enkle slaget. Her kan man sove inntil fjellet og fyre bål og lage mat skjermet fra elementene.

Etter å ha studert traseen for resten av cachene og fant ut at de lå langs en vei som gikk halvveis tilbake til bilen, bestemte vi oss for å ta hele runden. Det ble mange slike beholdere å fine på turen.

Det ble en strevsom tur på rundt 17 km å gå og vi logget 55 cacher. Vi gikk og gikk, og på slutten gikk vi på automat og så frem til å ankomme bilen og kunne slappe av. Da hadde vi vært borte i over ti timer. Det var begynt å mørkne og vi kjørte avsted for å finne et sted å campe, men det tok litt tid før vi fant en plass. Da var det blitt sent og vi gikk for enklere en enklere løsning med mat.
Det var godt å få lagt seg.

Søndag morgen lå vi litt lengre enn vanlig. Etter en god frokost, var spørsmålet; hva gjør vi i dag? Vi var nå nærmere Ørje og vi fant ut at Båstnes i Sverige ikke var langt unna. Der finnes en bilopphuggingsplass av stor historisk betydning. Den stammer fra femtitallet og noen tiår fremover. Og var viktig for norske bileiere i Norge som slet med å få tak i deler til bilene sine.

Men på veien passerte vi riksgrensen og det ble et stopp der.

Og en tur bort til nærmeste riksrøys. 

Grensegaten er tydelig.

Så fortsatte vi inn i Sverige og kjørte til Båstnes. En av de første bilene vi så, var samme type som den mine foreldre hadde og som er den første jeg kan huske som fireåring. Ford Anglia.

Denne Austinen har stått der lenge og tilslutt har fronten bukket under for elementene.

Amerikanske flak er et begrep vi kjenner, men dette flaket er vel mer flak enn vanlig...

Denne fjæren har stått der en god stund nå.

Tilslutt orket ikke denne PV'en å holde på skjermene sine lenger og de løsnet og stilte seg litt på skakke.

Drivers house eller drivhus?

Og dette er ikke engang halvparten av bilene som står der ute!

Så gikk turen mot slutten og etter et kort stopp i Tøckfors for å spise, vendte vi nesen hjemover langs E6. Turen gikk under Oslofjorden og det ble et kort fjordcruise  før siste etappen hjem.

Vi har hatt en fin tur og er snart klar for neste tur om ikke mange dagene....