På vei til Frøya og Hitra

Så er det sommerferie og tid for langtur. Startet opp hjemmefra på lørdagen og kjørte gjennom Oslo og opp til Elverum. Det var det tid for middag på Elgstua. God mat her bestandig.
Utenfor kroa står det en flott elgfigur og passer på bilen vår.

En annen kurositet på dette stoppet og som har nesten blitt en tradisjon på mange av turene våre; Et bryllupsfølge kommer feiende for inn for oss og skal ha fest på hetellet vedsidenav Elgstua.

Når vi kjører oppover Østerdalen, får vi stadig påminnelser om vi er i elgens rike. Flere steder langs veien er det fargerike elggevir festet i trærne.
Men plutselig dukket denne opp rundt en sving og vi bremset oss inn på Bjøråa rasteplass . Denne elgen var et syn. Skinnende blank i polert rustfritt stål og en størrelse som må oppleves.
Se godt på bildet og se om kona kan skimtes....

En artig fotovinkel opp under haken på elgen.

Og det var selvsagt en geocache der, logget!

Vi kjørte videre oppover Østerdalen og planen var å kjøre RV3 helt til E6 og kanskje overnatte på veien over fjellet der vi har overnattet flere ganger tidligere. Men da vi kom til Atnosen fant vi ut at det kunne være artig å kjøre om Rondane og Hjerkin. Og slik ble det. Og angret ikke, det ble et flott alternativ.

Vi kom over denne flotte kirken, Sollia Kirke, og hadde et kort cahestopp her.

Den nye delen av kirkegården lå flott til med kjempeutsikt.

Da vi nærmet oss Folldal, fant vi denne flotte fricampplassen og slo oss til her for natten.

Storslagen natur rundt oss. Vi er nå i nordenden av Rondane.

I morgen fortsetter transportetappen mot målet.....

Søndag morgen, vi våkner til helt blå himmel og klar sol og nærmest vindstille, herlig!
Frokosten inntas utendørs naturligvis. Etterpå er det tid for å bryte leir og snart er vi på vei mot Folldal. Der kjører vi forbi en 4H-leir og vi fortsetter mot Hjerkin.
Her kommer vi over den installasjonen med Snøhetta i bakgrunnen.

Det var en fin vei med asfalt opp til installasjonen og motivet på veien tilbake var bra.

Vi fortsatte vår tur og snart kom vi til Oppdal hvor det var til for å fylle tanken med diesel. Og det var fristende med is, så det ble litt avslappende i solveggen.

Vei gikk videre til Berkåk og så videre retning Orkanger. På vei kjørte vi innom Løkken hvor vi fikk oss en tur med veterantog, i år også. Thamshamnbanen er Norges eldste elektriske jernbane og jammen også den bratteste med større stigning enn Flåmsbanen! Og det skal være skikkelige billetter.

Turen var ikke lang, kun til neste stasjon, Svorkmo. Det er den bratteste strekningen på banen. På Svorkmo stasjon måtte toget snues, lokomotivet flyttes fra den ene enden av vognsettet til den andre enden

Så ble det et langt strekke å kjøre i ett helt ut til Frøya. Der det ikke lagt så mye tilrette for bobiler og vi måtte kjøre et godt stykke før vi fant en flott plass. Vestvendt og lun. Så lun at radiosignaler var nesten fraværende. Det lot seg ikke gjøre å oppdatere denne bloggen mens vi var der.

Men en fredelig plass og behagelig utsikt utover Steinsvannet.

Det perfekte forhold for å sende ut dronen på en flytur og få noen fine bilder.

En helg på Kanal Camping

Trangen til å dra på tur var sterk etter noen helger uten å komme oss ut på tur. Jeg kontaktet en venn og jammen var de på tur og vi var velkomne til å slå følge med dem. Nå var det lenge siden vi har vært på tur sammen, så det var artig at det klaffet for en helg sammen.

De hadde plukket ut turmålet Lunde i Telemark og det hadde vi også tenkt å prøve, så nå var muligheten der. Så plutselig var vi installert på Telemark Kanal Camping i Lunde!
Våre venner hadde fått reservert en plass ved siden av sin plass og vi parkerte der. Vi ble sittende ute og prate til solen gkk ned og da trakk vi inn hver for oss.

I

Etter en god natts søvn, våknet vi til knallfint vær. Frokosten ble selvfølgelig tilberedt ute og  vi satt lenge og så på livet rundt oss, alle de nederlandske campingvogn-ekvipasjene som rullet inn. Det viste seg å være en eldreklubb på tur!

Vi tok ut syklene og syklet en tur  i området. Selvfølgelig fant vi en geocache. Og vi var innom butikken og provianterte.

Da vi kom tilbake til slusene lå det et kajakkfølge og ventet på kanalbåtene skulle sluses opp og ned.

Staute syklister på tur!

Sluseparken er vakker plass med vann og grønne arealer om hverandre. Plassen var rolig mens vi var der, hørte knapt noe til de 98 andre campingvognene og bobilene.

En av maskinene som ble benyttet under byggingen av slusesystemet er restaurert og installert i parken og viser den tidens fantastiske dampdrevne hjelpemidler.

Et minnesmerke over de som var med og ofret seg for å laget denne staselige kanalen. Det var hardt arbeid og heller ikke ufarlig.

Ved siden av slusene, er det en reguleringsdam med vannfall, et flott syn.

Sluseanlegget ligger badet i sol.

Sluseportene ser slik ut de gjorde da de ble bygget i 1890. Det er helt manuelle porter med enkle manøvreringsspaker og spett.

To venner tett i tett. Vi fikk en plass med litt utsikt over nedre del av campingplassen og solen rett inn. Det var ikke fritt for litt solbrenthet.....

Her sitter vi i ettermiddagssolen og slapper av.

Snart var det tid for middag og vi gutta måtte igjen ta ansvar for å varme opp kjøttkakene i ymse fasonger.

Burgerne ligger på grillen og grilles mens frua sjekker nyhetene på mobiltelefonen sin.

Det ble en rolig kveld. En del av underholdningen var nederlandske pensjonister som spilte pentaque i to timer.
Når solen gikk ned, gikk vi inn  og det var snart tid for å legge seg igjen.

Søndag morgen kom med flott vær. Det ble en rolig frokost ute i solen. Litt ut på dagen, pakket vi rolig sammen og sa farvel til våre venner og fortsatte reisen oppover langs Telemarkskanalen.

Det var noe lekeapparater på plassen og de var laget med tau og hadde stått der noen år....

Vi stoppet ved Kjeldal sluser.

Og der kom "Viktoria" seilende på vei mot Ulefoss.

Hun gled rolig inn i den åpne sluseporten og slusevaktene jekket på plass sluseporten bak henne. Snart var hun på vei videre på Lunde.

Vi hadde et kort stopp ved Hogga for å fine og logge en ny geocache.

Planen var å se om vi fant noen flere på veien hjem, men fant etterhvert ut at det var viktigere å komme seg hjem og begynne forberedelsen til ferien.

Så veien gikk til Bø og videre via Akkerhaugen til Notodden og deretter hjemover. Men mat måtte vi ha og det ble et spisestopp på Elgkroa.

Deretter var det strake veien hjem.

Det har vært en flott helg med lavt tempo og det gjorde godt etter noen stressende uker på jobben. Og med så fint vær, var det lett å ta det med ro i Lunde. Takk til våre venner som hadde valgt denne destinasjonen for helgen.

En mekkehelg i Svarstad.

Ja, faktisk ble det slik.
Men historien begynte forrige helg. Jeg sa meg villig til å hjelpe til litt på lørdag. Da var dette synet som møtte meg.

Så etter å ha jobbet hele lørdagen. Så det slik ut. Det ser ut som  en terrengbil. Man det var mye igjen....
 

Om en uke kl.0800 skulle junior stille på offroadtreff med fungerende bil og det var tusen ting igjen å gjøre  for å kunne kjøre og bruke bilen.
Hver dag hele den siste uken reiste jeg etter jobb til Svarstad og mekket bil til kl.23 og reiste hjem igjen. Men på fredag tok vi turbilen med oss og rigget oss til i hagen i Svarstad.
På vei til Svarstad på fredag  kveld ble jeg oppringt fra jobben og måtte plutselig dra tilbake og fikse et akutt problem for at ikke skulle bli kaos på jobben i helgen.
Vel fremme i Svarstad to timer forsinket, rigget vi camper og jeg startet opp som mekaniker vel vitende at om 12 timer skal bilen fungere.
Så vi jobbet på hele natten og på morgenen ble det klart at det ikke ble klart til bruk, vi trang fortsatt tre-fire timers innsats. Junior måtte dra avsted kl.0800 med den andre bilen. Ikke så moro.

Jeg spiste frokost og gikk å la meg til å sove i camperen og sov noen timer. Men i to-tiden måtte jeg stå opp, det var trettien grader inne i camperen og jeg måtte ut og finne en skyggefull plass.

Ut på ettermiddagen begynte jeg på noen av de oppgavene som stod igjen og snart kom junor og vi jobbet for fullt med å fikse ting. Bremsene slet vi mye med og vi måtte gi oss for natten uten å komme i mål.
Søndag morgen var det start i kjørefeltet kl.1200 og vi hadde et par timer på å fikse bremser på et vis. Og vi fant en løsning, bokstavelig talt, i tolvte time og lastet opp bilen på henger og junior feide avsted minutter på tolv.

Jeg fikk meg frokost . Deretter ryddet jeg litt og pakket camper og så kjørte vi opp i kjørefeltet for å se hvordan bilen fungerte

Og den fungerte overraskende bra. Etter en slik maraton av et prosjekt, var det gledelig.
Bil, hydraulisk vinsj og bremser fungerte bra.

Vi fant ut at vi ville dra videre og fant et annet sted i området der vi gikk tur og fikk logget en cache.

Vi kom oss etterhvert hjem, slitne etter jobbingen og varmen. En litt annerledes tur.