På vei til Frøya og Hitra

Så er det sommerferie og tid for langtur. Startet opp hjemmefra på lørdagen og kjørte gjennom Oslo og opp til Elverum. Det var det tid for middag på Elgstua. God mat her bestandig.
Utenfor kroa står det en flott elgfigur og passer på bilen vår.

En annen kurositet på dette stoppet og som har nesten blitt en tradisjon på mange av turene våre; Et bryllupsfølge kommer feiende for inn for oss og skal ha fest på hetellet vedsidenav Elgstua.

Når vi kjører oppover Østerdalen, får vi stadig påminnelser om vi er i elgens rike. Flere steder langs veien er det fargerike elggevir festet i trærne.
Men plutselig dukket denne opp rundt en sving og vi bremset oss inn på Bjøråa rasteplass . Denne elgen var et syn. Skinnende blank i polert rustfritt stål og en størrelse som må oppleves.
Se godt på bildet og se om kona kan skimtes....

En artig fotovinkel opp under haken på elgen.

Og det var selvsagt en geocache der, logget!

Vi kjørte videre oppover Østerdalen og planen var å kjøre RV3 helt til E6 og kanskje overnatte på veien over fjellet der vi har overnattet flere ganger tidligere. Men da vi kom til Atnosen fant vi ut at det kunne være artig å kjøre om Rondane og Hjerkin. Og slik ble det. Og angret ikke, det ble et flott alternativ.

Vi kom over denne flotte kirken, Sollia Kirke, og hadde et kort cahestopp her.

Den nye delen av kirkegården lå flott til med kjempeutsikt.

Da vi nærmet oss Folldal, fant vi denne flotte fricampplassen og slo oss til her for natten.

Storslagen natur rundt oss. Vi er nå i nordenden av Rondane.

I morgen fortsetter transportetappen mot målet.....

Søndag morgen, vi våkner til helt blå himmel og klar sol og nærmest vindstille, herlig!
Frokosten inntas utendørs naturligvis. Etterpå er det tid for å bryte leir og snart er vi på vei mot Folldal. Der kjører vi forbi en 4H-leir og vi fortsetter mot Hjerkin.
Her kommer vi over den installasjonen med Snøhetta i bakgrunnen.

Det var en fin vei med asfalt opp til installasjonen og motivet på veien tilbake var bra.

Vi fortsatte vår tur og snart kom vi til Oppdal hvor det var til for å fylle tanken med diesel. Og det var fristende med is, så det ble litt avslappende i solveggen.

Vei gikk videre til Berkåk og så videre retning Orkanger. På vei kjørte vi innom Løkken hvor vi fikk oss en tur med veterantog, i år også. Thamshamnbanen er Norges eldste elektriske jernbane og jammen også den bratteste med større stigning enn Flåmsbanen! Og det skal være skikkelige billetter.

Turen var ikke lang, kun til neste stasjon, Svorkmo. Det er den bratteste strekningen på banen. På Svorkmo stasjon måtte toget snues, lokomotivet flyttes fra den ene enden av vognsettet til den andre enden

Så ble det et langt strekke å kjøre i ett helt ut til Frøya. Der det ikke lagt så mye tilrette for bobiler og vi måtte kjøre et godt stykke før vi fant en flott plass. Vestvendt og lun. Så lun at radiosignaler var nesten fraværende. Det lot seg ikke gjøre å oppdatere denne bloggen mens vi var der.

Men en fredelig plass og behagelig utsikt utover Steinsvannet.

Det perfekte forhold for å sende ut dronen på en flytur og få noen fine bilder.