Turpåhjul tur til Møkeren

30.august var det endelig ut på tur igjen.  Denne gangen sammen med Turpåhjul gjengen. Målet var Dragonmoen Camping ved Møkeren like ved E16, inne i Finnskogen.
Vi kom oss avsted etter jobb og var fremme to og en halv time senere. Det var da kommet to biler. Vi rigget oss til og hygget oss utover kvelden under tak.

Lørdagen kom med skiftende skydekke og oppholdsvær, helt greit turvær.

Etter frokost i rolig tempo, ble vi sittende og Steinar fant frem kart og PC og fortalte om sin tur rundt Irland, Hebridene, Orknøyene og Shetland. Det har vært en flott tre måneders tur.

Etterpå fant vi ut at vi ville gå en tur langs en sti og finne noen geocacher, Et annet par ville være med oss og vi trasket i vei innover mot
 Åranstorpet. Det tok ikke lang tid før første boksen var funnet og vi trasket videre innover i Finnskogen. Følget vårt oppdaget det var kantareller å finne og det ble plukket sopp mens vi søkte etter bokser. Etter et par kilometer og fem bokser snudde vi og gikk tilbake til campen.

Da vi ankom  campen, hadde det dukket opp en ny bil. Blå var den. Bernhards nyanskaffelse. Camperen var den samme, men på ny bil.

Hyggelig med flere folk og en bikkje...

Det var blitt en del sopp og jentene satte i gang med rensing og snart hadde vi en bolle med ren og fin sopp.

Snart var det tid for middag og alle kokeapparatene ble funnet frem og snart luktet det middag.

Vi hygget oss utover kvelden og hadde det koselig.

Søndag morgen var det tid for oppbrudd. Vi ble to biler som valgte å kjøre sydover til Magnor og over til Sverige og videre til Tøckfors.

Vel fremme i Tøckfors ble det en runde med litt shopping og etterfulgt av felles middag inne på senteret.

Deretter skilte vi lag med våre venner. Vi kjørte hjemover via Moss og kom hjem i passe tid på kvelden.

En rolig og hyggelig tur var slutt.

Sommerferien 2019 - 11 - Fra Gudvangen og hjem

Våknet i Gudvangen til et vær som var i bedring, skyene forsvant og det ble bedre og bedre.

Glemte å ta det vanlige bildet av campingen, men får nøye meg med et bilde lånt av Google; foran grushaugen stod jeg parkert sist natt.

Etter morgenritualet, kjørte jeg til Gudvangen og vurderte å stoppe og kikke litt rundt, men droppet det og kjørte videre gjennom den ni kilometer lange Gudvangentunnelen.
Når man kommer ut av denne tunnelen, er man øverst i et dalføre som heter Undredalen og det går en vei nedover til et lite tettsted; Undredal. Dette området er en del av verdensarvstedene. Og er verdt et besøk. Veien nedover er smal og mange møteplasser. Etter seks kilometer er jeg nede og finner en parkeringsplass. Ut på kaia er det kafeer og jeg kjøper en kopp kaffe og sitter og nyter utsikten i det flotte været.

 Det lyse feltet øverst på bildet er et lite gårdsbruk, der finnes ikke veier, kun stier. Stedet ligger noen hundre meter over havet. Det har vært et NRK program derfra i serien om steder man ikke skulle tro noen kunne bo.

Undredal stavkirke skal være Skandinavias minste stavkirke som fortsatt i bruk.

Gjennom tettstedet renner denne flotte elven.

Denne flotte geita stod og skuet utover fjorden like ved bilen.

Den anonyme bygningen huser stedets brannstasjon. Og mens jeg stod kom det to karer og skrudde opp et skilt med tilleggsteksten "Europas minste?"

Et nytt bilde av stavkirken fra en annen vinkel.

Oversikt over Undredal, badet i sol.

 Midt oppe i dalen måtte jeg stoppe for å fange dette flotte motivet. Helt innerst er tunnelene.

Da jeg kom opp til E16 svingte jeg til venstre og inn i Flenjatunnelen som bare er fem kilometer lang. Den ender i Flåm og jeg tok en stopp der.
Der var det mye folk som snakket fremmede språk. Mange av dem kom sikkert fra cruiseskipet "Msc Poesia" på 294 meter og 93000 tonn.

Jeg ruslet litt rundt og innom Flåmbanemuseumet. Og der står et av symbolene for banen; EL3, et spesiallokomotiv bygget for bare denne banen. Med fem bremsesystemer for maksimal sikkerhet.

Snart gikk ferden videre til Aurland og innover mot Aurlandsdalen. Dette motivet fant jeg mens jeg ventet på grønt lys ved den første tunnelen.

Etter en del tunneler og skarpe svinger, ble det kort stopp på et utsiktspunkt.

Utsikten ned mot Vassbygdi er flott og til høyre sees noe som er viktig i dette området kraftmaster for distribusjon av strømmen som produseres i de fem kraftverkene i området. Disse produseres en vesentlig del av strømmen i landet vårt.

Etter enda flere tunneler og kun en nærkontakt med et autovern, kom jeg frem til en flott plass i dalen; Aurdalsvatnet og Aurlandsdalen Turisthytte og Østerbø Fjellstove. Turisthytta annonserte hjemmelaget rømmegrøt, så valget var enkelt.
Denne plassen er utgangspunkt for mange som vil gå den flotteste delen av Aurlandsdalen; herfra til Vassbygdi. Det er en seks timer lang tur med fantastiske naturopplevelser. Og det går buss opp igjen til turisthytta.
Er man skikkelig på tur; Ta toget til Finse, gå over fjellet til Geiterygghytta, så til Steinbergdalshytta og videre til Østerbø Fjellstove/Aurlandsdalen Turisthytte og så siste etappen til Vassbygdi. Der tar man buss til Flåm og Flåmsbanetoget opp til Myrdal og Bergensbanen dit man kom fra.

Etter maten fortsatte ferden videre oppover dalen og ved denne flotte dammen, Vestredalsvatnet, ble det et kort stopp.

Ferden fortsatte gjennom Geiteryggstunnelen og videre til Hol. Her var det tid for en pause og jeg ruslet litt rundt på Hol museum blant mange flotte gamle bygninger.

Enkelte bygninger har en skog på taket.

Ferden gikk videre til Geilo på RV7 og deretter sydover på RV40. Denne veien er litt kjedelig, så jeg tok veien over Tunhovd siden det er lenge siden sist jeg kjørte den veien.
Ved Tunhovd dammen her det blitt utført oppgraderinger og det har blitt et flott anlegg.

En fin rasteplass og en flott vannfall fra utløpet fra en tunnel i fjellet som leder vann fra et nærliggende vann.

Selve kraftverkene ligger ned i Rødberg som ligger 360 meter lavere enn Tunhovddammen.

Det begynte å bli sent og jeg booket plass hos en venn i Flesberg. Her ble det laget en sen middag.

Vi ble sittende å prate utover kvelden og fortsatte dagen etter med frokost ute og mer hyggelig prat.
Deretter ble det oppbrudd og jeg kjørte videre til Hokksund og besøkte Fruen som var der.
Deretter var det siste etappe hjem.

Sommerferiens tur er slutt. Det er kjørt 3200 kilometer i løpet av 25 dager. Det har blitt mange opplevelser og inntrykk.

Sommerferien 2019 - 10 - Fra Sula går veien hjemover.

Søndag morgen kom og det var tid for avreise. Mange hadde reist forrige dagen, men nå skal resten dra.
Etter en rolig frokost, pakket jeg sammen, tømte og fylte tanker og tok farvel.
Så startet ferden mot Hareid og dagens første fergetur.

Siden dagen etappe var planlagt kort, valgte jeg å kjøre "snaromveier". Hareidlandet kjørte jeg tvers over direkte. Men Gurskøya valgte jeg å kjøre rundt på vestsiden. Det ble et og annet stopp og forsøk på å finne og logge noen geocacher.
Dette er en minnestein for veien som ble bygget for noen år siden.

Her dumpet jeg over et strandgravfelt. Løsetstranda har rester av flere titalls strandgraver.

Og det ble jo logget en og annen geocache, denne var jo forseggjort og ikke helt enkel å åpne....

Under nedkjøringen til Larsnes ble det et kort stopp for å se på utsikten, dessverre var det litt grått vær.

Så stod jeg på Larsnes og ventet på fergen i regnværet. Og etter tjue minutter kom fergen og fraktet meg over til Åram.

Åram i sikte og snart var jeg i land og kunne forstette turen langs vestsiden, forbi Hakallestranda og Myklebust og til Fiskå i Vanylven, der jeg hadde funnet en bobilparkering.

Etter å har parkert på bobilparkeringen og fått ordnet meg litt middag, var det til for å rusle rundt og se seg om. Denne laksen var det første jeg fant.

Denne solsikken i står stod litt lenger opp i sentrum.

Lenger opp i lia fant jeg rester av et jernverk fra 1700-tallet. Interessant bokstavering!

Her er hullet i bakken som var selve gruva.

Bobilplassen er fint plassert ved sjøen. Det stod en bobil til der, de var ikke ute av bilen mens jeg var der. God plass, ingen fra Europa.

Like ved står det benker og bord, men dessverre hadde jeg ingen å juge sammen med.....

Etterhvert ble det kveld og jeg trakk inn i camperen.

Mandag morgen kom og det ble en frokost ute i det fri. Skyene ville ikke helt slippe frem solen skikkelig. Og måkene lot maten min være i fred.

Så var det tid for av reise og det ble ryddet og ordnet. Så bar det avsted innover fjorden og ut på andre siden...
Kirker er det jo overalt og her er en ny; Vanylven kirke. Den ligger tvers overs fjorden for Fiskå.

Dagens hovedoppgave skulle foregå i Åheim. Det var her vi kjøpte solcelleanlegg for to år siden og nå var jeg her for å reklamere på dette. De var nok litt overrasket at jeg kom på døren, men ble med ut i camperen og kontrollmålte og ble enig med meg; panelet er defekt. Jeg fikk et nytt.

Turen fortsatte på fylkesvei 61 og turen gikk over fjellet, først langs Vaulvatnet og deretter langs Bekslevatnet. I sydenden av sist nevnte, ble det et kort stopp på en rasteplass.

Turen fortsatte og nå gikk det i et til jeg kom til Nordfjordeid. Etter å ha parkert bilen gikk jeg langs sjøkanten, og det var helt blankt på sjøen.

Sist jeg stod her, stod det en stor plasthall her og byggingen av sagaskipet Myklebustskipet var inne i siste fasen av byggingen.

I fjor hørte jeg skipet var på vannet. Men nå står det innendørs i et helt nytt bygg.

Her er det masse informasjon om sagatiden i området, formidlet via plansjer, interaktive skjermer og video. Et flott anlegg. Suvenirshoppen ble jeg ikke imponert av....
Her sjefens utsikt fremover i fartøyet.

Mastefoten er et svært stort stykke trevirke.

Mektige stevner på dette skipet.

Etter vikingskipbesøket, var det tid for mat på en kafe og litt innkjøp av mat. Det var godt å sitte på en benk i sola, spise is og se utover sjøen.

Så turen videre til Lote og elektrisk ferge over til Anden. Jeg kjørte langs vannet innover til Sandane. Et par fotostopp ble det også.

Det var ingen grunn til å stoppe i Sandane og veien gikk videre på fylkesvei 615 vestover. Denne går langs fjorden og etterhvert måtte jeg opp i litt fjell. Nå begynte det å bli sent og tid for å finne et sted å stå for natten. Først fant jeg denne plassen.

Men så fant jeg en bedre plass hundre meter frem ved siden av et lite damanlegg. Her var det litt mer utsikt og bedre mobilforhold. Det regnet litt hele tiden og det var ikke annet å gjøre enn å sitte inne og jobbe med bloggene.

Men fikk tatt noen bilder først, nesten litt trolsk....

På et skilt står det at vannføring om sommeren skal være 220liter i sekundet og det er kanskje det som kommer ut her.

Snart er det natt og slutt på mandagen.

Tirsdag kom med litt oppholdsvær. Etter en god frokost, var det tid for å bryte opp.
Fikk tatt et kjapt bilde før jeg kjørte, nå var det jo klart vær og fikk et bedre inntrykk av utsikten.

Omtrent midt i bildet, bak trærne ligger det en del hytter. En av hyttene eies av kollega og venn Einar. Planen er nå å komme på overraskelsesbesøk dersom de er på hytta. Så jeg kjører nedover og speider etter hytta. Jeg har aldri vært her før, men jeg kjenner posisjonen og har sett et bilde av hytta. Da jeg kommer til innkjørselen til hytta, kommer det en fremmed bil ut derfra. Det medfører at jeg må kjøre vider, det er vanskelig å stoppe her på grunn av smal og uoversiktlig vei. To minutter senere ringer telefonen, det er Einar! Han har fått seg en ny bil..... Men han kjente igjen bilen min, kan ikke forstå det er så enkelt....
Jeg ble invitert på kaffe og det kunne jeg ikke si nei til. Jeg fikk snudd og kjørte tilbake. Det ble et par timer i hytteveggen med Einar og frua. Han var svært overrasket og å få besøk av meg, hyggelig.
Så var tid for farvel og reisen gikk videre.

På veien var jeg innom Førde, men stoppet ikke der. Jeg var litt i tvil om hvilken vei jeg skulle kjøre. Korteste vei hjem er å følge E39 til Skei og så følge Riksvei 5 til Kaupanger og ferge over til Lærdal og så rake veien hjem. Men det var litt for tidlig. Så jeg valgte å kjøre E39 sydover til Vadheim og så
følge fylkesvei 55 innover langs Sognefjorden, forbi Høyanger og videre til Balestrand. Fergestedet Dragsvik. Været var nå stort sett vått og det fristet ikke å stoppe noe mer enn nødvendig.

Fergen lå der og jeg kjørte rett ombord. Fergen gikk over til Helle, der jeg måtte kjøre iland, snu rundt og kjøre ombord igjen. Og snart var vi på vei til Vangsnes.

Vel i land på Vangsnes gikk turen direkte til Vikøyri der det ble et kort stopp for fylling av diesel. Så startet klatringen opp til Vikafjellet.

Planen var å stoppe på fjellet og overnatte der, men det var mange som hadde slått seg til forlengst, så jeg fortsatte og snart var jeg på vei nedover på sydsiden. Et kort stopp for bilder; først Sendefossen.

Og så utsikten sydover langs Myrkedalselva

Ferden gikk til jeg kom til Vinje der riksvei 13 møter E16. Jeg svingte mot Gudvangen og så meg om et sted å stoppe for natten. Jeg forsatte innover dalen og gjennom tunnelen ved Stalheimskleivene. Et par kilometer før Gudvangen fant jeg plutselig en plass og svingte inn.
Når var det sent på kvelden og jeg var svært sulten, så middag ble kjapt laget og spist.
Snart var det tid for å legge seg for natten.