Våknet i Gudvangen til et vær som var i bedring, skyene forsvant og det ble bedre og bedre.
Glemte å ta det vanlige bildet av campingen, men får nøye meg med et bilde lånt av Google; foran grushaugen stod jeg parkert sist natt.
Etter morgenritualet, kjørte jeg til Gudvangen og vurderte å stoppe og kikke litt rundt, men droppet det og kjørte videre gjennom den ni kilometer lange Gudvangentunnelen.
Når man kommer ut av denne tunnelen, er man øverst i et dalføre som heter Undredalen og det går en vei nedover til et lite tettsted; Undredal. Dette området er en del av verdensarvstedene. Og er verdt et besøk. Veien nedover er smal og mange møteplasser. Etter seks kilometer er jeg nede og finner en parkeringsplass. Ut på kaia er det kafeer og jeg kjøper en kopp kaffe og sitter og nyter utsikten i det flotte været.
Det lyse feltet øverst på bildet er et lite gårdsbruk, der finnes ikke veier, kun stier. Stedet ligger noen hundre meter over havet. Det har vært et NRK program derfra i serien om steder man ikke skulle tro noen kunne bo.
Undredal stavkirke skal være Skandinavias minste stavkirke som fortsatt i bruk.
Gjennom tettstedet renner denne flotte elven.
Denne flotte geita stod og skuet utover fjorden like ved bilen.
Den anonyme bygningen huser stedets brannstasjon. Og mens jeg stod kom det to karer og skrudde opp et skilt med tilleggsteksten "Europas minste?"
Et nytt bilde av stavkirken fra en annen vinkel.
Oversikt over Undredal, badet i sol.
Midt oppe i dalen måtte jeg stoppe for å fange dette flotte motivet. Helt innerst er tunnelene.
Da jeg kom opp til E16 svingte jeg til venstre og inn i Flenjatunnelen som bare er fem kilometer lang. Den ender i Flåm og jeg tok en stopp der.
Der var det mye folk som snakket fremmede språk. Mange av dem kom sikkert fra cruiseskipet "Msc Poesia" på 294 meter og 93000 tonn.
Jeg ruslet litt rundt og innom Flåmbanemuseumet. Og der står et av symbolene for banen; EL3, et spesiallokomotiv bygget for bare denne banen. Med fem bremsesystemer for maksimal sikkerhet.
Snart gikk ferden videre til Aurland og innover mot Aurlandsdalen. Dette motivet fant jeg mens jeg ventet på grønt lys ved den første tunnelen.
Etter en del tunneler og skarpe svinger, ble det kort stopp på et utsiktspunkt.
Utsikten ned mot Vassbygdi er flott og til høyre sees noe som er viktig i dette området kraftmaster for distribusjon av strømmen som produseres i de fem kraftverkene i området. Disse produseres en vesentlig del av strømmen i landet vårt.
Etter enda flere tunneler og kun en nærkontakt med et autovern, kom jeg frem til en flott plass i dalen; Aurdalsvatnet og Aurlandsdalen Turisthytte og Østerbø Fjellstove. Turisthytta annonserte hjemmelaget rømmegrøt, så valget var enkelt.
Denne plassen er utgangspunkt for mange som vil gå den flotteste delen av Aurlandsdalen; herfra til Vassbygdi. Det er en seks timer lang tur med fantastiske naturopplevelser. Og det går buss opp igjen til turisthytta.
Er man skikkelig på tur; Ta toget til Finse, gå over fjellet til Geiterygghytta, så til Steinbergdalshytta og videre til Østerbø Fjellstove/Aurlandsdalen Turisthytte og så siste etappen til Vassbygdi. Der tar man buss til Flåm og Flåmsbanetoget opp til Myrdal og Bergensbanen dit man kom fra.
Etter maten fortsatte ferden videre oppover dalen og ved denne flotte dammen, Vestredalsvatnet, ble det et kort stopp.
Ferden fortsatte gjennom Geiteryggstunnelen og videre til Hol. Her var det tid for en pause og jeg ruslet litt rundt på Hol museum blant mange flotte gamle bygninger.
Enkelte bygninger har en skog på taket.
Ferden gikk videre til Geilo på RV7 og deretter sydover på RV40. Denne veien er litt kjedelig, så jeg tok veien over Tunhovd siden det er lenge siden sist jeg kjørte den veien.
Ved Tunhovd dammen her det blitt utført oppgraderinger og det har blitt et flott anlegg.
En fin rasteplass og en flott vannfall fra utløpet fra en tunnel i fjellet som leder vann fra et nærliggende vann.
Selve kraftverkene ligger ned i Rødberg som ligger 360 meter lavere enn Tunhovddammen.
Det begynte å bli sent og jeg booket plass hos en venn i Flesberg. Her ble det laget en sen middag.
Vi ble sittende å prate utover kvelden og fortsatte dagen etter med frokost ute og mer hyggelig prat.
Deretter ble det oppbrudd og jeg kjørte videre til Hokksund og besøkte Fruen som var der.
Deretter var det siste etappe hjem.
Sommerferiens tur er slutt. Det er kjørt 3200 kilometer i løpet av 25 dager. Det har blitt mange opplevelser og inntrykk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar