Litt ut på kvelden hadde det kommet en del ekvipasjer av ymse slag.
Tirsdag kveld var starten for Landstreffet og innrykket i løpet av dagen var bra. Det var mye å se på mens jeg spiste frokost.
Boløsningene er blandet, campingvogn, camper eller telt.
Tirsdag kveld ble grillene tent første gangen og snart var det offisiell åpning av treffet og en del informasjon om dagene fremover.
Onsdag morgen var det tid for turer. Jeg valgte å la bilen stå siden jeg var alene og heller være codriver med en annen enslig sjåfør; Eiliv i hans defender 110.
Turen vi skulle ut på var av den mest dramatiske av turene; Strandafjellet og kjøre opp slalombakken til restauranten Roalden på litt over tusen meters høyde. Vi ble delt i to grupper siden det var så mange som vil være med på denne turen. Her er det opp stilling av bilene på parkeringsplassen i bunnen av anlegget før vi legger i vei.
Snart står vi ved foten av bakken og ser bilene kravle seg oppover den bakken med stigning rundt tjuefem prosent. Her gjelder det å bruke de laveste girene i lavserien!
Vel oppe på toppen måtte vi snu ved toppen av gondolbanen og utsikten var helt fantastisk! Deretter kjørte vi ned til Roalden og parkerte.
Storfjorden innover mot Tafjord, et stykke innover på venstre side ligger Valldal der landstreffet var for noen år siden.
Parkeringsforholdene var ikke tilrettelagt her oppe, så det gjaldt å klemme seg sammen der det var plass og unngå å få et hjul på utsiden.....
Gondolbanen gikk jevnt og trutt og noen steder var det ikke mye avstand til bilene våre
Etter en times tid hadde alle fått seg litt kaffe og mat og det var tid for turen ned igjen. Bremsing på gir var påkrevet, og utsikten var fortsatt bra.
Halvveis ned i bakken krysset vi gondolbanetraseen.
Da vi var kommet, ble turen avsluttet med å vade over elva i stedet for å kjøre over brua som vi startet med.
Vi valgte å være med på hjemturen mens andre forsatte til Hellesylt, og dvi kjørte via en "snaromvei". Den gikk forbi Nysætervatnet og gjennom Fasteindalen og forbi Andestadvatnet og så til Sykkylven fergeleie. Det ble en liten pause på veien.
På ettermiddagen gikk jeg en tur på den fine turstien som går fra campen og nordover på østsiden av Mausavatnet.
Det har kommet rundt åtti ekvipasjer og det er et flott syn fra turstien.
Allheim er bygningen som ble benyttet til sekretariat, toalett og dusjer og på lørdag lokale for Årsmøtet.
Et stykke inn på turstien fant jeg denne karen som passer på en bru over en bekk.
Det var fine motiver langs stien.
Og jammen var det et lite bibliotek med barnebøker på en odde like ved trollet. Og det var benker å sitte på like ved.
Torsdag måtte jeg ta en tur til et lokalt verksted for å fikse et mindre problem som oppstod på veien til Ålesund.
Utenfor verkstedet stor denne artige saken. Det var mange gamle biler utenfor og inne i en stor hall og noen av disse bilene var sjeldne.
Etter grillingen på kvelden var det bingo !!!!!
Dette har jeg aldri vært med på. Men med den litt uformelle måten dette ble gjennomført på, ble det svært så underholdende.
Fredag var det tid for tur igjen og jeg hadde funnet Leif-Ove som jeg kunne sitte på med. Vi var begge interessert i å reise til Haramsøya, men det ble vi alene om. Så vi valgte å gjøre dette på egenhånd. Haramsøya er en av øyene i en gruppe øyer som ligger nord for Ålesund. Etter en times tid var vi fremme på fergeleiet Skjelten. Vi så at vi hadde god tid, så vi kjørte litt tilbake og ut til Bjørnøya for å finne ut litt om det fortet som ble bygget der av okkupasjonsmakten. Det fristet ikke å gå utover for å se på det, så vi nøyde oss med informasjonstavlen før vi returnerte til fergeleiet.
Fergen kom etter få minutter og vi kom over til Austnes på Haramsøya og kjørte til venstre og fulgte veien på sydsiden av øya. Vi fant avkjørselen og klatret oppover fjellet. Målet er toppen "Mannen" som er høyeste punkt på øya.
Veien opp var overraskende bra. Forklaringen fikk vi da vi kom opp; det er store arealer med grasproduksjon på toppen av det relativt flate fjellet.
Så var vi fremme og stoppet i tide.
Vi parkerte bilen og gikk de siste meterne til toppen og registrerte det var bratt nok nedover.
Utsikten fra toppen og utover havet. Vi hadde kjørt utover fra campen i lavt skydekke og regn, men da vi kjørte opp fjellet lettet skydekket og gav oss det vi kom for; den flotte utsikten!
Beviset for at vi var på riktig sted. Ålesund befinner seg i horisonten og kan ikke sees på bildet.
Fergeleiet på Austnes ligger bak kollen til venstre og vi kom kjørende på veien midt i bildet.
Et flott Land Rover motiv, og siste gangen jeg ser den rosa termosen....
Vi fortsatte over fjellet og kom ned på nordenden av øya og kjørte mot vest til Ulla fyr.
Været kan tydeligvis være litt hardt her siden vestveggen på dette huset er kledd med en flott kaldmur i granitt.
Vel fremme ved Ulla fyr, parkerte vi og gikk utover på gangveien.
Vannet her er klart og det var mye å se nede i vannet mens vi gikk utover.
Ute på øye kom vi frem til fyrmesterboligen som ligger på lesiden av øya.
Fyret oppstod først som et navigasjonslys når det var fiske, men det ble snart klart et behov for drift hele året.
Fra fyrmesterboligen går det en skjermet gangvei frem til baksiden av fyret.
Inne i fyret står denne fine generatoren.
Vi fikk litt sol og Leif-Ove sitter i solveggen mens jeg beveger meg rundt og knipser noen bilder.
Langt der inne står bilen. Til høyre ligger Haramsøya og til venstre Flemsøya/Skulsøya.
Da visitten på Ulla fyr var over, kjørte vi en liten tur rundt på Flemsøya og avsluttet med en tur så langt vi kom opp på fjellet. Flemsøyas høyste punkt i bagrunnen; Skulen på firehundre og nitti meter.
Så bar det tilbake på Austnes. Vi skulle heldigvis til Skjelten....
Lørdag var det salgsdag på campen med bruktmarked og noe nytt. Jeg valgte å dra til Langevåg der det er en stor modelljernbane som har åpent på lørdager.
Og dette var en gjeng med ambisjoner! Det anlegget som er ferdig og i drift er kun en tredjedel av det som er prosjektert og under oppbygging!
Mange flotte dioramaer med mange fine deltaljer.
Med jevne mellomrom kom natten sigende på i anlegget og nattbelysningen ble slått på.
En annen side av anlegget.
For å styre anlegget er digitalt system er krav og anlegget overvåkes og styres fra disse åtte skjermene.
Jeg kom i prat med en av nøkkelpersonene som fortalte og viste ville frem hvordan og hva de gjorde for å få til dette flotte anlegget.
Etterpå returnerte jeg til campen, årsmøtet hadde startet så det gikk jeg glipp av. Og da det igjen tok to og en halv time før det var ferdig, var jeg egentlig fornøyd.
Så var det siste kvelden med grilling og levende musikk av den lokale helten.
Søndag var det slutt og det var tid for å pakke sammen og reise videre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar