2020 Årets første tur, i eget fylke

Dato: 23/7-20 - 24/7-20.

Et nytt år er kommet. Og med Covid-19 så det ut til at turmulighetene kunne bli begrenset.
Men nå i mai har campingplasser fått åpne igjen og det er muligheter for å komme seg på tur.
Vi hadde litt oppgradering som forsinket oss litt og det var en del som skulle gjøres for å komme i gang med turlivet. Vi hadde tenkt på å dra østover eller nedover Sørlandet, men siden forberedelsene ble amputert, valgte vi enkleste løsning; datteren hadde campingvognen på Vøra camping i Sandefjord for helgen, så vi fikk henne til å reservere plass og så kom vi oss dit sent på fredag ettermiddag.

Der var det mye folk til å være så tidlig i sesongen, plassen var nesten full!

Vi var heldige og fikk en flott plass i bobilparkeringen og datterens vogn rett bak oss.

Til og med en treplatting å sitte på var gull, ikke noe grus inn i camperen.

Det skal dog bemerkes at disse bildene ble tatt på lørdag formiddag. Fredag ettermiddag og kveld, derimot, var noe helt annet og burde vært fotografert....
Datteren hadde ikke fortelt og det ble bestemt at vi drar og kjøper et telt på BT. Det ble gjort og når vi kom tilbake begynte uværet å tilta, men det hindret ikke oss i å sette opp teltet. Så vi satte opp det nye ukjente teltet i kraftig vind med kraftige vindkast i tillegg, samt tiltagende regn. Det var dårlig pluggfeste i underlaget, sand, og det ble noen runder med plugging før teltet satt fast. Og vi måtte sette bilen foran for å skjermet teltet. Etter to timer stod det der og løsnet ikke i vinden.
Vi var gjennomvåte og det var tid for en forsinket middag klokken halv ti på kvelden...
At vi gikk tom for gass i camperen og regulatoren sviktet, satte prikken over kvelden.  Heldigvis har vi en liten vifte ovn som reddet klestørken

Stranden ved campingplassen er flott, men vannet var kaldt. Det hindret ikke barnebarna å vasse på grunna.

På lørdag ettermiddag begynte det å blåse igjen og vi gikk en tur til Kvernberget som ligger fem minutters gange sydover. Vi klatret opp på toppen og vinden var kraftig og utsikten var flott.

Jeg hadde tatt med en drage og etter litt plunder med liner, fikk den opp. Det var ihvertfall vind nok. Og fikk kjørt oss litt med en drage som drog kraftig og gikk fort!

Det  var en luftig plass vi hadde valgt for drageflygingen

Så var flygingen over og vi tok veien tilbake til campingen igjen.

Fikk tatt en bilde fra Kvernberget og innover mot Vøra camping, midt i bildet, med Vardåsen i bakgrunn.

Søndag morgen var det oppbrudd og datteren tok med seg campingvognen hjem til barnebursdag for det ene barnebarnet.

Vi valgte å ta en tur i området, så vi parkerte bilen ved Langeby camping og tok på tursko gikk østover og opp på Vardåsen for å finne noen geocacher. Det ble noen høydemeter og vi ble gode og varme i tøyet før vi kom opp. Utsikten var flott. Her ser vi Kvernberget der vi var på lørdagen, til venstre i bildet.

Det blåste godt på toppen og vi trakk oss tilbake til antennemasten på toppen og tok en kort pause og fikk kompensert væsketapet.

Etterpå gikk vi ned og østover til Mefjordensiden og fant Grubestad badetrand. En flott plass med benker og grill.

Vi fant cachen vi søkte etter og tok fatt på tilbakeveien. Det er flere cacher ved Grubestad, men det fristet ikke å finne disse i dag.

Tilbake på Langeby camping fant vi en ledig benk på stranden og fikk oss litt mat og drikke, mens vi hvilte bena litt.

Etterpå kjørte vi inn til byen og hadde tenkt å kjøpe oss litt kina-mat, men sjappa var nedlagt, skal bli nytt kjøpesenter der. Så vi endte opp på Furuly kro som mange ganger før og fikk oss litt ordentlig middag.

Etterpå var vi klar for en liten tur til; Sundås fort litt syd for Stokke. Her kunne vi kjøre helt til fortet og ruslet litt rundt. Selvfølgelig var det en cache her som ble logget. Utsikten er flott utover Vestfjorden!

Fortet ble oppført på slutten av 1800 og var ferdig 1899. Situasjonen med svenskene var foranledningen for byggingen av anlegget.

Fortet var fullt bemannet et halv års tid og har aldri vært i strid.

Etterpå tok vi fatt på hjemveien. En drøy halvtime senere var vi hjemme og var fornøyde med turen til tross for en utkjørt distanse på kun 117kilometer. Dette er en av de korteste turene vi har hatt.

Snart er det tid for ny tur....