Jonsknuten

 Vi kom ikke avsted på fredagen 18/9. Men lørdag morgen var vi på vei. Til swapmeet i Kongsberg.  Her traff vi flere medlemmer i Land Rover klubben.  Flott vær og praten gikk om løst og fast og noen deler skiftet eiere.

Etterpå kjørte vi til Saggrenda og satte oss ved dammen og spiste lunch. Lite folk og flott vær.

Snart kjørt vi inn på Knuteveien og fortsatte turen mot Knutehytta vest for Kongsberg. Oppover kj;rte vi på smale og krokete veier. Det var en del som kikket på doningen vår, det er nok ikke hver dag noen kjører opp her med bobil.

Vi passerte Knutehytta, parkeringsplassen var full. Vi fortsatte litt til og på denne siste plassen var det også mange biler,  men det ble snart plass og vi fant en plass å stå som var rimelig rett. 

Vi skiftet til turtøy og snart var vi på vei mot Jonsknuten 905 meter over havet. Første etappen gikk på grusvei. Snart var det slutt på veien. Her hang denne gondolen i lufta.

Den benyttes til transport opp til toppen  for personale og deler på antenneanlegget på toppen av fjellet.

Men for oss som må gå, ble det bratt og steinete. Tror nok stigningen var på åtti prosent eller mer. Fryktelig tungt i ett hundre høydemeter. Med tiden til hjelp, kom vi oss opp. Før toppen tok vi en liten hvil og bilde før vi tok den siste etappen til toppen.

Været var fint med knall blå himmel  og vi forventet en flott utsikt.

Her ser vi ned på Knutehytta og dammene ved siden av.

Dette bildet er tatt retning Vestfold,  vi kom kjørende oppover i dalføret i bakkant.

Andre veien kunne vi se Gaustadtoppen i det fjerne. 

En selfie hører til på en slik plass med antennetårnet i bakgrunnen.

Tårnet og murhytta i forkant som ligger på en aller høyeste knausen. 

Denne hytta ble oppført i 1912 som vakthytte for brannvakten. Den har plattform på taket som gir ekstra oversikt av omgivelsene.

Fra toppen av heisanlegget.

En liten kurositet; når skiftet Televerket navn?

På veien ned, valgte vi en annen og lengere rute for å oppleve mer av naturen og slippe å gå ned steinrøysa...  Dette var jo et av mange motiver på denne ruta.

En time senere var vi tilbake ved camperen. Nå var vi svært sultne og grillen ble tatt frem og middagen tilberedt.

Ganske høstlige farger her i høyden, 750 meter over havet.

Det var fullt av biler her når vi kom, men de var alle dagsbesøkene og snart var det bare oss og en bobil igjen.

Etter middagen ble det for kaldt å sitte ute og vi satte oss inn i camperen og satte på varmen.

Etter litt bloggarbeid ble det tid for å sove. I morgen skal vi på tur i området rundt Knutehytta. God natt!

Søndag 20/9 kom med fint vær.

Vi var alene på plassen,  men det kom snart andre som skulle ut på tur i det fin være. 

Etter frokost pakket vi sammen og forflyttet oss bort til plassen ved Knutehytta for å sikre oss å komme oss ut når vi ville.  Det var nemlig trangt der vi overnattet når dagsbesøkende kommer. 

Vi pakket tursekken og gikk forbi Knutehytta. 

Stien vi skulle gå,  startet svært bratt opp lia. Men vi kom oss opp. 

Snart kunne vi skue over mot Jonsknuten med Svartekulpen nedenfor oss. 

Snart fant vi en stor boks,  faktisk den eldste i Kongsberg.  Vi fikk skrevet i loggboken og gikk videre. 

Etter å ha gått over kollen, gikk vi forbi Stordammen og tok en rast ved nordenden av dammen. 

Her holder noen på med reparasjon av dammen og det var laget midlertidige veier.

Et stykke lenger frem kom vi over denne solide hvilestolen og fruen fikk seg en hvil.

Snart kom vi til denne steinen, med et horisontalt hull tvers igjennom steinen. Dette er et kikkhull og vi måtte jo kikke...

Og hva fikk vi se? En kjent fjelltopp det fjerne; Gaustatoppen med sine 1883 meter over havet. 

Lenger ned i veien dukket dette motivet opp; dammen ved Kongsdammen med Jonsknuten i bakgrunnen.

Så snudde vi og gikk sydover igjen. Her fikk vi denne utsikten over Kongsdammen mot Jonsknuten.

Vi gikk dels på vei og dels på sti tilbake til bilen. Etter en kort rast, gikk vi videre til Store og Lille Jakobs dammene.

Nå gikk vi mot øst og oppover til Jerntjern, enda en flott plass i dette området.

På alle damene finnes disse artige, spisse bygningene.

Og de fleste stedene kan Jonsknuten sees, også fra dette tjernet.

Vi fortsatte videre og snart så vi dette skiltet og visste at det ikke var langt igjen til bilen.

På veien mot Knutehytta gikk vi forbi Henriks dam. Det var mye folk ute og gikk.

Det mange trær som forteller om en utfordrende oppvekst, noen er krokete, kortvokste og har fascinerende fasonger. Mange har brukket eller blitt skadet av snøen, men trærne gir seg ikke og vokser videre.

På Knutehytta kom vi ikke inn, det var konfirmasjonsarrangement der. Men vi tok et par bilder fra verandaen og utover Henriks dam. Bord med blomsterkasser med diktlinjer på.

På veien nedover stoppet vi et par ganger, blant annet ved denne hulen, stolen, som ligger like ved veien. En gammel stolt som er laget med fyrsetting, derfor all veden utenfor. 

Et skilt forteller litt om dette.

Da er det snart slutt på dagen og vi kjøre ned i dalen og setter kursen hjemover. Vi bestilte pizza og hentet på hjemveien.

Vi er fornøyde etter kort, men fin helg med flott vær og varme.

TurPaaHjul tur Roppestad

Etter en lang Covid-19 pause med arrangementer, var det godt å komme på tur med gjengen igjen. Sensommerturen gikk til Roppestad fricamping ved Farrisvannet, nord for Larvik.

Vi drog hjemmefra rett etter jobb 11.september. Da vi kom frem, var de fleste på plass allerede. Vi fikk parkert og rigget oss til og snart var hilsing og presentasjoner unnagjort og vi pratet om løst og fast. 

Etter et par timer gikk solen og det ble skumring.

Noen har pyntet opp litt mer enn andre med lys på markisen.

Og her sitter en gjeng utenfor Kjellˋs selvbygde campingvogn. En fin vogn med god bakkeklaring.

Vi ble sittende lenge å prate, men ved midnatt gikk vi å la oss.

Ved siden av oss lå en gjeng med karaokeanlegg og underholdt oss til nærmere tretiden på natten. Ikke mye hensynsfullt.

Vi ble vekket av en motorsykkel som kjørte inn på området. Da vi kom oss ut av senga og camperen, viste det seg å være Kjell og Inger Johanne som kom på den fine BMW med sidevogn.

Dette skulle bli en rolig dag og vi tok det rolig og koste oss. Her det brygging av ekspresso kaffe som foregår i den ene GDǹ.

Et par av bilene som deltok, stikker seg litt ut. Den blå til Bernard er det vanskelig å unngå å se med sin store høyde.

Steinarˋs Sprinter er også lett å kjenne igjen med sin spesielle dekor og røde lakk.

Videre har Morten fått låne Bernardˋs GD. Den røde Volkwagen er ny i miljøet, et par som så ut til å trives i gruppa.

Foruten vår egen camper, var HC der med sin GD. Enda et nytt medlem var her med sin selvbygde campingvogn og Land Cruiser.

I området mellom bilene, ble dagen tilbrakt i rolig tempo, bare slappe av.

Bernard hadde bakt og serverte kake, tror han hadde jukset og bakt den hjemme før han kom hit....

Mens vi stekte vafler på stedet, på to apparater med to ulike vaffeljern.

Vaflene ble fort borte, så de har vel vært helt greie!

Dagen gikk og det ble kveld. Det så ut til å bli litt regn. Så det ble litt rokering av biler og rigging av en stor presenning over spiseplassen. Men regnet, ja det uteble....

Middagen ble tilberedt på griller for de fleste. Praten gikk og maten forsvant fort.

Etterpå ble det kaffe og ymse drikke og smaksprøver ved bålet. Østerisk jegerte var Steinarˋs bidrag, farlig godt!

Det kom også en ung dame fra Nederland som hygget seg i vårt selskap. Hun var freelancer og reiste rundt i sin Mercedes van og var lett å komme i prat med. Hun hadde nå vært på tur i et år. Hun hadde med seg en Hang, et uvanlig instrument i stål. Lyden fra dette var svært behagelig. Og Morten fikk prøve seg litt på instrumentet.

Søndagen kom med flott vær og jeg fikk knipset et bildet før folket fikk pakket sammen. Et flott syn.

Etter frokosten pakket alle snart sammen og forlot stedet. Et par av oss skulle videre i bursdager.

Vi hadde en rolig og fin helg med kun en liten regnskur. 

Det blir lenge til neste TurPååHjul tur, kanskje i mai neste år?