Jonsknuten

 Vi kom ikke avsted på fredagen 18/9. Men lørdag morgen var vi på vei. Til swapmeet i Kongsberg.  Her traff vi flere medlemmer i Land Rover klubben.  Flott vær og praten gikk om løst og fast og noen deler skiftet eiere.

Etterpå kjørte vi til Saggrenda og satte oss ved dammen og spiste lunch. Lite folk og flott vær.

Snart kjørt vi inn på Knuteveien og fortsatte turen mot Knutehytta vest for Kongsberg. Oppover kj;rte vi på smale og krokete veier. Det var en del som kikket på doningen vår, det er nok ikke hver dag noen kjører opp her med bobil.

Vi passerte Knutehytta, parkeringsplassen var full. Vi fortsatte litt til og på denne siste plassen var det også mange biler,  men det ble snart plass og vi fant en plass å stå som var rimelig rett. 

Vi skiftet til turtøy og snart var vi på vei mot Jonsknuten 905 meter over havet. Første etappen gikk på grusvei. Snart var det slutt på veien. Her hang denne gondolen i lufta.

Den benyttes til transport opp til toppen  for personale og deler på antenneanlegget på toppen av fjellet.

Men for oss som må gå, ble det bratt og steinete. Tror nok stigningen var på åtti prosent eller mer. Fryktelig tungt i ett hundre høydemeter. Med tiden til hjelp, kom vi oss opp. Før toppen tok vi en liten hvil og bilde før vi tok den siste etappen til toppen.

Været var fint med knall blå himmel  og vi forventet en flott utsikt.

Her ser vi ned på Knutehytta og dammene ved siden av.

Dette bildet er tatt retning Vestfold,  vi kom kjørende oppover i dalføret i bakkant.

Andre veien kunne vi se Gaustadtoppen i det fjerne. 

En selfie hører til på en slik plass med antennetårnet i bakgrunnen.

Tårnet og murhytta i forkant som ligger på en aller høyeste knausen. 

Denne hytta ble oppført i 1912 som vakthytte for brannvakten. Den har plattform på taket som gir ekstra oversikt av omgivelsene.

Fra toppen av heisanlegget.

En liten kurositet; når skiftet Televerket navn?

På veien ned, valgte vi en annen og lengere rute for å oppleve mer av naturen og slippe å gå ned steinrøysa...  Dette var jo et av mange motiver på denne ruta.

En time senere var vi tilbake ved camperen. Nå var vi svært sultne og grillen ble tatt frem og middagen tilberedt.

Ganske høstlige farger her i høyden, 750 meter over havet.

Det var fullt av biler her når vi kom, men de var alle dagsbesøkene og snart var det bare oss og en bobil igjen.

Etter middagen ble det for kaldt å sitte ute og vi satte oss inn i camperen og satte på varmen.

Etter litt bloggarbeid ble det tid for å sove. I morgen skal vi på tur i området rundt Knutehytta. God natt!

Søndag 20/9 kom med fint vær.

Vi var alene på plassen,  men det kom snart andre som skulle ut på tur i det fin være. 

Etter frokost pakket vi sammen og forflyttet oss bort til plassen ved Knutehytta for å sikre oss å komme oss ut når vi ville.  Det var nemlig trangt der vi overnattet når dagsbesøkende kommer. 

Vi pakket tursekken og gikk forbi Knutehytta. 

Stien vi skulle gå,  startet svært bratt opp lia. Men vi kom oss opp. 

Snart kunne vi skue over mot Jonsknuten med Svartekulpen nedenfor oss. 

Snart fant vi en stor boks,  faktisk den eldste i Kongsberg.  Vi fikk skrevet i loggboken og gikk videre. 

Etter å ha gått over kollen, gikk vi forbi Stordammen og tok en rast ved nordenden av dammen. 

Her holder noen på med reparasjon av dammen og det var laget midlertidige veier.

Et stykke lenger frem kom vi over denne solide hvilestolen og fruen fikk seg en hvil.

Snart kom vi til denne steinen, med et horisontalt hull tvers igjennom steinen. Dette er et kikkhull og vi måtte jo kikke...

Og hva fikk vi se? En kjent fjelltopp det fjerne; Gaustatoppen med sine 1883 meter over havet. 

Lenger ned i veien dukket dette motivet opp; dammen ved Kongsdammen med Jonsknuten i bakgrunnen.

Så snudde vi og gikk sydover igjen. Her fikk vi denne utsikten over Kongsdammen mot Jonsknuten.

Vi gikk dels på vei og dels på sti tilbake til bilen. Etter en kort rast, gikk vi videre til Store og Lille Jakobs dammene.

Nå gikk vi mot øst og oppover til Jerntjern, enda en flott plass i dette området.

På alle damene finnes disse artige, spisse bygningene.

Og de fleste stedene kan Jonsknuten sees, også fra dette tjernet.

Vi fortsatte videre og snart så vi dette skiltet og visste at det ikke var langt igjen til bilen.

På veien mot Knutehytta gikk vi forbi Henriks dam. Det var mye folk ute og gikk.

Det mange trær som forteller om en utfordrende oppvekst, noen er krokete, kortvokste og har fascinerende fasonger. Mange har brukket eller blitt skadet av snøen, men trærne gir seg ikke og vokser videre.

På Knutehytta kom vi ikke inn, det var konfirmasjonsarrangement der. Men vi tok et par bilder fra verandaen og utover Henriks dam. Bord med blomsterkasser med diktlinjer på.

På veien nedover stoppet vi et par ganger, blant annet ved denne hulen, stolen, som ligger like ved veien. En gammel stolt som er laget med fyrsetting, derfor all veden utenfor. 

Et skilt forteller litt om dette.

Da er det snart slutt på dagen og vi kjøre ned i dalen og setter kursen hjemover. Vi bestilte pizza og hentet på hjemveien.

Vi er fornøyde etter kort, men fin helg med flott vær og varme.