Helgetur Haldenvassdraget - Magnor

Fredag Dato: 7/8-20.

Våre venner ASE inviterte oss med på tur i Østfold. Værmeldingen var svært lovende og det fristet med en godværstur.

Vi kom tidlig avsted, allerede ved halv tre-tiden kjørte vi ombord i Bastøfergen. 

Etter å ha tråklet oss gjennom Moss sentrum, kom vi oss omsider ut på E6 og kunne kjøre sydover. Første mål for turen lå i Halden.

En times tid senere var vi fremme og vi var igang med oppgavene på turen; finne noe cacher her og der.

Vi var en liten tur nedenom Brekke sluser og kikket, her finnes det faktisk noen få plasser for bobiler.

Turen gikk videre i rykk og napp langs fv21. Det ble noen stopp frem til vi ankom Strømsfoss. Nå var det blitt tid for å finne et sted å stå for natten. Vi forsøkte oss først på bobilplassene, men de var alle opptatt. Men vi fikk tips om parkeringsplassen ved det gamle museet. Der var det tomt og vi slo oss til der. Rolig plass med utsikt utover vannet.

Vi fant frem grillene og grillet hver vår middag på trygg Covid-19 avstand. 

Etter maten gikk vi en tur og kikket litt på dette stedet. Vi hadde jo allerede kjørt gjennom det meste av kommunen Aremark. En infotavle gav oss en oversikt og vi hadde ikke gått glipp av så mye...

Strømsfoss sluser er en del av Haldenvassdraget og på nedsiden er det en liten bobilplass. Bildet er tatt nedstrøms.

Vi gikk innom bobilplassene og fant ut at vi hadde nesten like fine plasser til null kroner. Helt greit.

Dette bildet er tatt oppstrøms fra brua over slusene, og her ser vi oppover vassdraget.

Oppstrøms finnes det en kai og et området for båter som er under restaurering. Bua til dugnadsfolket har et fint skilt.

En av de gamle taubåtene som gikk i tømmertransporten er restaurert og i privat eie og lå ved kaien.

På toppen av demningen stod denne gjengen, kjente figurer i norsk eventyrverden.

Strømsfoss mølle har forlengst sluttet å male korn, men huser nå et kunstnermiljø og muligens et museum.....

Et bilde tatt fra veien ovenfor parkeringsplassen vi bodde på.

Vi ble sittende ute en liten stund før vi pakket sammen stolene og gikk hver til vårt.

Lørdag, Dato: 8/8-20

Vi stod opp til flott sol og vindstille. etter frokost ute i det fri, pakket vi sammen og begynte på ferden videre. Turen gikk videre mot Ørje. Men det ble noen stopp på veien. 

Første stopp ble Øymark kirke. En flott kirke, tårnet er spesielt med fire små tårn i hjørnene. Vedlikeholdet ser ut til å være bra.

Litt lenger frem fant vi denne minnestenen, til minne om 1.juli 1903 da Ømark ble selvstendig kommune.

Etter ytterligere et stopp, kom vi til Ørje, Her stoppet vi på en rasteplass som er nylig er anlagt. Med nytt lekeapparat for barna; en stor og fargerik traktor.

Ørje har et helt spesielt skilt ved en av fotgjengerovergangene; "silly walking" skiltet. Dette er faktisk godkjent av myndighetene på unntak. Det har vært noen tyverier av dette skiltet, festeskruene på skiltet var nå sveist fast...

Så skilte vi midlertidig lag med våre venner; de skulle kjøre østsiden av Rødnessjøen nordover og vi på vestsiden av sjøen oppover til Kroksund der vi skulle møtes igjen.

Vi kjørte gjennom Ørje og ut på Fv128. Etter noen kilometer kom vi til det ene målet vårt, og det så ikke helt trygt ut.

Porten stod åpen, så vi gikk innover, GPS påstod det var riktig og her fant vi en forlatt bygning.

Men tilstanden på utstyret som normalt er i slike bygninger, var heldigvis uskadeliggjort og fjernet. Men vi fant det vi lette etter, selv om det ikke var helt enkelt å få tak i boksen nede i den vannfylte graven. 

Etter å ha funnet boksen og logget, gikk tilbake til bilen og kjørte videre.

Vi kjørte inn på Fv1308 og fulgte denne til vi kom til Rødenes kirke. En gammel middelalder kirke fra 1200 tallet. Det er en langkirke som er påbygget flere ganger. Blant annet mens den var garnisonkirke for Basmo festning som ligger noen få kilometer lenger nord. Bygningen er godt vedlikeholdt.

Vi fikk tatt bilder av kirken, men vi fant ikke det vi lette etter. Så vi satte oss i bilen og kjørte til neste plass. Denne fant vi, men måtte bruke hjelpemiddel for å få tak i den. Stigen er alltid med på tur og blir brukt ofte både til geocaching og for å komme opp til taket på bilen og camperen.

Grunneieren kom vi holdt på i skogen hans. Vi måtte gi ham en kort innføring i geocaching og da var det greit for ham, han fryktet at vi skulle kaste søppel ved plassen vi hadde parkert bilen, et problem han ofte ble utsatt for.

På veien videre ble det mange stopp og et av dem var ved Setskog kirke og deretter ved Setskog Landhandelmuseum. Her er det drevet landhandel i hundre år fra 1875. De siste årene har en av eierene samlet sammen mye ting fra tiden butikken var i drift og laget et museum. Og selve butikken er autentisk.

Nesten alle landhandlerier hadde jo også salg av drivstoff og pumpa står fortsatt utenfor.

Vi snakket med den ene eieren som var der og holdt på med vedlikehold. Han gav oss bygningens historie i korte trekk, en hyggelig kar. 

Vi fant det vi lette etter og kjørte snart videre.

Vi fulgte nå Fv21 mot Skotterud. Det ble noen stopp til frem til vi kom til innsjøen Skjervangen. Her tok vi av till Soot-kanalen.

Soot-kanalen ble laget for å fløte tømmer motstrøms fra Eidskog og over til Haldenvassdraget. Kanalen med slusene kombinert med jernbane gjorde jobben. Opp til tohundretusen stokker ble transport gjennom anlegget hvert år.

Et flott sted å parkere og ta en rast.

Vi hadde tenkt å besøke Grenselosmuseumet også, men som så mye annet dette året; er det stengt på grunn Covid-19.

Vi måtte derfor kjøre videre. Midt inne i skogen, i en sving, så vi denne skulpturen. En flott mannsfigur med øksa i handa skal minne om folket som levde i og av skogen. Kjører du for fort, går du glipp av denne som står i en innersving..

Det gikk mot kveld og vi var sultne og så nå etter et sted og bo i natt. Appen vår angav en plass i Vestmarka som så lovende ut og vi kjørte dit. Det viste seg å være en flott plass og vi slo oss til for kvelden.

Grillene kom frem og snart luktet det godt av fisk, kjøtt og pølser. Vi spiste oss mette.

Etterpå ble vi sittende å prate og hygge oss til langt ut på kvelden og vi gikk hver til vårt.

Søndag, Dato; 9/8-20.

Vi våknet til fint vær, deilig. Etter å ha sittet og pratet, ble det frokost ute i solen. En stund senere begynte vi å pakke sammen for å dra videre.

Nærmere stranden står denne totempålen som inneholder elementer fra det som ble brukt i skogbruket i området.

Nede ved stranden finnes en volleybalbane.

Men vi droppet å spille ball og kjørte videre mot Skotterud.

Her ble det et par stopp før vi kjørte inn på Rv2 mot Kongsvinger. 

Vi svingte av ved Matrand. En flott kirke fant vi her, Eidskog kirke. Og litt annet.

Litt lenger bort i veien ligger en jernbanestasjon og her stod det mange godsvogner for tømmer.

Stasjonsbygningen var en flott bygning og pusset opp og den så ut til å bli brukt til boligformål.

Veien gikk videre og jeg glemte litt å ta bilder, dessverre.

Ved Sigernessjøen ble det stopp og plutselig kom det en bil og parkerte ved siden av oss og ut kom et par bekjente fra Oslo-kanten, De hadde vært på harrytur og var på vei hjem igjen da det oppdaget den lett gjenkjennelige bilen vår.

Vi kom til Kongsvinger, men hadde ikke planer for å oppholde oss der lenge, men et par korte stopp ble det jo....

Så fortsatte ferden langs Glomma. Vi var litt sultne og så etter et sted hvor vi kunne stå å steke vafler uten å sjenere noen. Vi endte opp på Galterud stasjon. 

Og snart var vaffelpressa i gang. Et gammel jern fra begynnelsen av forrige århundre gjør fortsatt jobben. Og vaflene ble godt mottatt og alle spiste både en og to vaffelplater.

Stasjonen er ikke i bruk og det ene sporet benyttes til vedlikeholdsutstyr. 

Det er mange jernbanestasjoner langs veien mot Lillestrøm. Her Sander stasjon.

Her er en annen stasjon, Seterstøa stasjon. Her gikk startet plutselig bommene å gå ned og fruen ble litt skremt der hun stod ute på overgangen. Hun kom seg i sikkerhet, og snart kom toget i stor fart.

Ferden gikk videre og noen stopp senere kom vi til en kirke igjen; Årnes kirke. En flott kirke oppført i mursten.

Det begynte å bli sent på søndagen og det var fortsatt et par timers kjøring hjem. Ferden gikk nå til Fetsund og så videre gjennom Lillestrøm og ut på E6 ned til Oslo og E18 hjem til Vestfold.

Vi var hjemme ved ti-tiden, tok ute det viktigste og gikk inn og ikke lenge etterpå var det natta.

Det ble en fin tur med bare fint vær hele veien. Mye av turen gikk på lite eller moderat trafikerte veier, noe som gjør turen rimelig avslappet.

Jørpeland til Vestfold.

Dato: 2/8-20.

Søndag  morgen ringte vekkeklokken 0700. Vi har bestilt fergebillett fra Songasand midt inne i Lysefjorden. Hvorfor vi ikke fra Forsand? Enkelt; vi ønsket å kjøre den fine veien over fjellet forbi Sandsvannet og ned Mørkebudalen mot Songasand. 

Fergen går 10:30 og vi har satt av et par timer for å kjøre dit. 

Det ble tidlig frokost i camperen, før vi tok en kopp kaffe med vertene. Klokken halv ni takket vi for oss og satte vi oss i bilen og startet turen mot Tau og så videre i retning Hjelmeland. Så tok vi av på 4668 og snart begynte klatringen oppover fjellet. Været var grått og vått. Oppe på fjellet havnet vi i skyene og måtte holde rolig hastighet. Men når vi kom litt lenger ned på Lysefjordsiden klarnet det opp og vi kom oss under skydekket. Snart var vi fremme på Songastrand fergekai og stilte oss som første bil i køen.

Skydekket ligger på tre-fire hundre meters høyde og det regnet ikke.

Etter en halv time kom fergen.

Snart var i ombord sammen med to andre biler. 

Så forsvant Songastrand bak oss.

Neste stopp på turen var Flørli. Mest kjent for den gamle rørgaten som går høyt opp på fjellet. Og ved siden av den går det en trapp hele veien, 4444 trappetrinn.  Det påstås å være den lengste trappen i verden.....

Flørli kraftstasjon startet opp produksjonen i 1918. Det ble fort for lite og det ble flere utvidelser i 1938 og 1946.  Men i 1999 ble det nye kraftverket inne i fjellet åpnet.og erstattet det gamle kraftverket.

Det var jo behov for folk til å drifte det det gamle kraftverket og det ble bygget et lite samfunn i nærheten.

Sammen med rørgaten er det anlagt en taubane sammen med trappen. Dette går opp til 740 meters høyde.

I dag er det en del turister som besøker stedet og det var flere telt nede ved kaien.

Snart hadde de passasjerene som skulle av her, gått i land og vi kunne stevne videre innover fjorden.

Snart kunne vi skimte Lysebotn i det fjerne innerst i fjorden. Skydekket holdt seg på tre.fire hundre meter så det var mye å se på, selv om vi ikke kunne se de tusen meter høyde fjellene.

Håheller er et gammelt gårdsbruk som ligger på nordsiden av fjorden. Våningshuset er oppført på sytten hundre tallet. Tilstanden i dag er dårlig, men fortidsminneforeningen er i gang med å restaurere bygningen og legge tilrette for turisme. I dag er det stort sett bare vandrere og kajakkfolk som bruker området i tillegg til det benyttes som beite for sau.

Vi kommer stadig nærmere Lysebotn. Her har vi den berømte odden Geitanes, å høyre side, som er landingsplass for de som basehopper fra Kjerag, som ligger rett opp til høyre. Vi håpet å få et glimt av Kjerag-bolten, men skydekke gjorde det umulig.

Så var vi straks fremme og det var snart tid  for å gå ned til bilen og være klar for ilandkjøring.

Så var vi på land og parkerte bilen for å gå litt rundt og kikke.

Utsikten utover fjorden ble litt blass, vi har opplevd den i sol tidligere og det er mye bedre.

Lyse Kraft har administrasjonbygning ved kaien og utenfor den står denne fine skulpturen; et turbinhjul støtter opp av tre menn.

Etter en kort turisttilværelse i Lysebotn, var det tid for vår "Lysebotn opp". Først en elleve hundre meter lang tunnel og så syvogtyve hårnålssvinger og så kom vi til Øygardstøl utsiktsrestaurant. Vi hadde tenkt å ta en kort stopp her, men det stod en parkeringsvakt i innkjørselen og noen skremmende priser på en plakat, så vi kjørte bare videre. Dessuten lå Øygardstøl midt i skydekket og det var null utsikt, det var bare såvidt vi kunne se tvers over parkeringsplassen. Stedet ligger på 640 meter.

To hundre høydemeter senere kom vi over skydekket og fikk en fin tur over fjellet.

Når vi kom ned fra fjellet og ned i Sirdal, svingte vi nordover. Etter å ha fylt dieseltanken, kjørte vi opp Suleskardveien for å komme over til Setesdal.

Det ble et kort stopp på veien oppover, viser Sirdal og fjellene vi nettopp har kjørt over i bakgrunnen.

Suleskardveiens høyeste punkt var verdt et kort stopp.

Snø lå det fortsatt i skyggefulle plasser i nordhellinger.

Så kom vi ned i Setesdal. Et kort stopp i Nomeland og et bilde av Otra som tydeligvis hadde stor vannføring.

I Valle ble det også stopp. Otra var flott.

Og denne flotte hengebrua går over elva, den er ganske ny.

På motsatt bredden var det satt opp en treningspark. Og dette måtte testes ut.

Etterpå var det samme vei tilbake over brua.

Ungskogen har tøffe vilkår på Otra's bredder med den store vannføringen.

Det var tid for litt mat og vi fant en rasteplass noen kilometer lenger opp i dalen, Honnevje rasteplass. Den ligger like ved Otra. Det er en liten dam her og bru som gjør det mulig å sitte på et par rastebenker i stein ute på svaberget. Men vannføringen krever skikkelig fottøy for å kunne benytte disse benkene.

På oversiden av dammen, er det badeplass og mulig plass for bobiler å stå natten over.

Men vi hastet snart videre. Igjen skal vi over et fjell. Og snart var vi oppe og kom forbi Store Bjørnevatn som ligger på åtte hundre meter. 

Det ble et kort stopp ved Bjørnevasshytta. Nei, vi skulle ikke gå tur, men ta noen bilder til bloggen.

Snart krysset vi grensen mellom Agder og Telemark.

Veien går igjen nedover. Og snart ser vi vannet Bandak som ligger øverst i Bandak-kanalen.

I enden av vannet ligger tettstedet Dalen som er startsted for kanalbåtene.

Vi står i en av hårnålsvingene ned til Dalen for å ta bilder.

Vel nede i Dalen, tar vi et kort stopp ved det berømte hotellet Dalen Hotell. Det bygget er verdt et stopp.

Foran hotellet står hotellets buss i gammel stil.

Den er en replika, men gjør seg godt foran hotellet. Den ser ut til å være satt sammen av litt forskjellig.

I et telt like ved står disse to bilene som er autentiske modeller.

Nå begynner det å bli sent på dagen og vi er tre timer hjemmefra. Så beslutningen blir å kjøre til Seljord og kjøpe oss middag der og så kjøre direkte hjem, om vi orker.

Så det ble å kjøre opp de bratte bakkene og hårnålssvingene mot Høydalsmo og så videre til Seljord. Der rakk vi akkurat middagsserveringen og vi fikk i oss litt norsk standardkost.

Ferden fortsatte gjennom den nye Mælefjelltunnelen, ni kilometer og snart var vi i Notodden. Vi stoppet ikke nå og klatret opp liene og ned mot Kongsberg, plutselig var vi inne på den nye veien. Etterhvert fikk vi tatt av og kom oss nedover Numedal.

En time senere var vi hjemme ved halv elleve-tiden.

Vi plukket med oss maten inn og gikk å la oss, 

Turen er slutt. Fire uker og åtte timer siden vi drog hjemmefra.

Noen tall;

• 3276 kilometer
• 69 timer og 22 minutter har bilen vært i bevegelse.
• 21 fergeturer
• 17 overnattinger på fricamp
• Laveste nattetemperatur 3 grader C.
• Dyreste vannfylling kr.50.
• Besøkte øyer; Gossen, Ona, Finnøy, Harøy, Haramsøy, Flemsøy, Værlandet, Bulandet, Sula, Ytre Sula, Fedje, Halsnesøy, Stord.

Vi er fornøyde med turen. Den var ikke detaljert planlagt, kun en rammeplan. Tilfeldighetene rådet underveis. Værmeldinger ble også benyttet i beslutningsprosessen når vi skulle ut på øyene.