Jørpeland til Vestfold.

Dato: 2/8-20.

Søndag  morgen ringte vekkeklokken 0700. Vi har bestilt fergebillett fra Songasand midt inne i Lysefjorden. Hvorfor vi ikke fra Forsand? Enkelt; vi ønsket å kjøre den fine veien over fjellet forbi Sandsvannet og ned Mørkebudalen mot Songasand. 

Fergen går 10:30 og vi har satt av et par timer for å kjøre dit. 

Det ble tidlig frokost i camperen, før vi tok en kopp kaffe med vertene. Klokken halv ni takket vi for oss og satte vi oss i bilen og startet turen mot Tau og så videre i retning Hjelmeland. Så tok vi av på 4668 og snart begynte klatringen oppover fjellet. Været var grått og vått. Oppe på fjellet havnet vi i skyene og måtte holde rolig hastighet. Men når vi kom litt lenger ned på Lysefjordsiden klarnet det opp og vi kom oss under skydekket. Snart var vi fremme på Songastrand fergekai og stilte oss som første bil i køen.

Skydekket ligger på tre-fire hundre meters høyde og det regnet ikke.

Etter en halv time kom fergen.

Snart var i ombord sammen med to andre biler. 

Så forsvant Songastrand bak oss.

Neste stopp på turen var Flørli. Mest kjent for den gamle rørgaten som går høyt opp på fjellet. Og ved siden av den går det en trapp hele veien, 4444 trappetrinn.  Det påstås å være den lengste trappen i verden.....

Flørli kraftstasjon startet opp produksjonen i 1918. Det ble fort for lite og det ble flere utvidelser i 1938 og 1946.  Men i 1999 ble det nye kraftverket inne i fjellet åpnet.og erstattet det gamle kraftverket.

Det var jo behov for folk til å drifte det det gamle kraftverket og det ble bygget et lite samfunn i nærheten.

Sammen med rørgaten er det anlagt en taubane sammen med trappen. Dette går opp til 740 meters høyde.

I dag er det en del turister som besøker stedet og det var flere telt nede ved kaien.

Snart hadde de passasjerene som skulle av her, gått i land og vi kunne stevne videre innover fjorden.

Snart kunne vi skimte Lysebotn i det fjerne innerst i fjorden. Skydekket holdt seg på tre.fire hundre meter så det var mye å se på, selv om vi ikke kunne se de tusen meter høyde fjellene.

Håheller er et gammelt gårdsbruk som ligger på nordsiden av fjorden. Våningshuset er oppført på sytten hundre tallet. Tilstanden i dag er dårlig, men fortidsminneforeningen er i gang med å restaurere bygningen og legge tilrette for turisme. I dag er det stort sett bare vandrere og kajakkfolk som bruker området i tillegg til det benyttes som beite for sau.

Vi kommer stadig nærmere Lysebotn. Her har vi den berømte odden Geitanes, å høyre side, som er landingsplass for de som basehopper fra Kjerag, som ligger rett opp til høyre. Vi håpet å få et glimt av Kjerag-bolten, men skydekke gjorde det umulig.

Så var vi straks fremme og det var snart tid  for å gå ned til bilen og være klar for ilandkjøring.

Så var vi på land og parkerte bilen for å gå litt rundt og kikke.

Utsikten utover fjorden ble litt blass, vi har opplevd den i sol tidligere og det er mye bedre.

Lyse Kraft har administrasjonbygning ved kaien og utenfor den står denne fine skulpturen; et turbinhjul støtter opp av tre menn.

Etter en kort turisttilværelse i Lysebotn, var det tid for vår "Lysebotn opp". Først en elleve hundre meter lang tunnel og så syvogtyve hårnålssvinger og så kom vi til Øygardstøl utsiktsrestaurant. Vi hadde tenkt å ta en kort stopp her, men det stod en parkeringsvakt i innkjørselen og noen skremmende priser på en plakat, så vi kjørte bare videre. Dessuten lå Øygardstøl midt i skydekket og det var null utsikt, det var bare såvidt vi kunne se tvers over parkeringsplassen. Stedet ligger på 640 meter.

To hundre høydemeter senere kom vi over skydekket og fikk en fin tur over fjellet.

Når vi kom ned fra fjellet og ned i Sirdal, svingte vi nordover. Etter å ha fylt dieseltanken, kjørte vi opp Suleskardveien for å komme over til Setesdal.

Det ble et kort stopp på veien oppover, viser Sirdal og fjellene vi nettopp har kjørt over i bakgrunnen.

Suleskardveiens høyeste punkt var verdt et kort stopp.

Snø lå det fortsatt i skyggefulle plasser i nordhellinger.

Så kom vi ned i Setesdal. Et kort stopp i Nomeland og et bilde av Otra som tydeligvis hadde stor vannføring.

I Valle ble det også stopp. Otra var flott.

Og denne flotte hengebrua går over elva, den er ganske ny.

På motsatt bredden var det satt opp en treningspark. Og dette måtte testes ut.

Etterpå var det samme vei tilbake over brua.

Ungskogen har tøffe vilkår på Otra's bredder med den store vannføringen.

Det var tid for litt mat og vi fant en rasteplass noen kilometer lenger opp i dalen, Honnevje rasteplass. Den ligger like ved Otra. Det er en liten dam her og bru som gjør det mulig å sitte på et par rastebenker i stein ute på svaberget. Men vannføringen krever skikkelig fottøy for å kunne benytte disse benkene.

På oversiden av dammen, er det badeplass og mulig plass for bobiler å stå natten over.

Men vi hastet snart videre. Igjen skal vi over et fjell. Og snart var vi oppe og kom forbi Store Bjørnevatn som ligger på åtte hundre meter. 

Det ble et kort stopp ved Bjørnevasshytta. Nei, vi skulle ikke gå tur, men ta noen bilder til bloggen.

Snart krysset vi grensen mellom Agder og Telemark.

Veien går igjen nedover. Og snart ser vi vannet Bandak som ligger øverst i Bandak-kanalen.

I enden av vannet ligger tettstedet Dalen som er startsted for kanalbåtene.

Vi står i en av hårnålsvingene ned til Dalen for å ta bilder.

Vel nede i Dalen, tar vi et kort stopp ved det berømte hotellet Dalen Hotell. Det bygget er verdt et stopp.

Foran hotellet står hotellets buss i gammel stil.

Den er en replika, men gjør seg godt foran hotellet. Den ser ut til å være satt sammen av litt forskjellig.

I et telt like ved står disse to bilene som er autentiske modeller.

Nå begynner det å bli sent på dagen og vi er tre timer hjemmefra. Så beslutningen blir å kjøre til Seljord og kjøpe oss middag der og så kjøre direkte hjem, om vi orker.

Så det ble å kjøre opp de bratte bakkene og hårnålssvingene mot Høydalsmo og så videre til Seljord. Der rakk vi akkurat middagsserveringen og vi fikk i oss litt norsk standardkost.

Ferden fortsatte gjennom den nye Mælefjelltunnelen, ni kilometer og snart var vi i Notodden. Vi stoppet ikke nå og klatret opp liene og ned mot Kongsberg, plutselig var vi inne på den nye veien. Etterhvert fikk vi tatt av og kom oss nedover Numedal.

En time senere var vi hjemme ved halv elleve-tiden.

Vi plukket med oss maten inn og gikk å la oss, 

Turen er slutt. Fire uker og åtte timer siden vi drog hjemmefra.

Noen tall;

• 3276 kilometer
• 69 timer og 22 minutter har bilen vært i bevegelse.
• 21 fergeturer
• 17 overnattinger på fricamp
• Laveste nattetemperatur 3 grader C.
• Dyreste vannfylling kr.50.
• Besøkte øyer; Gossen, Ona, Finnøy, Harøy, Haramsøy, Flemsøy, Værlandet, Bulandet, Sula, Ytre Sula, Fedje, Halsnesøy, Stord.

Vi er fornøyde med turen. Den var ikke detaljert planlagt, kun en rammeplan. Tilfeldighetene rådet underveis. Værmeldinger ble også benyttet i beslutningsprosessen når vi skulle ut på øyene.