Hjelmeland til Jørpeland

Dato: 31/7-20.

Det er alltid greit å våkne til sol og blå himmel. Vi tok det med ro, vi skal jo ikke så langt i dag. Etter frokosten fikk vi dusjet før vi pakket sammen.

Før avreise var vi litt turister og tok noen bilder.Været kan jo ikke bli mye bedre. Vi var nå alene på bobilplassen.

Dette er nesten samme bilde som i gårsdagens innlegg, men i fint vær, med fergekaien i bakgrunnen,

Rett ved siden av bobilcampen, står verdens største Jærstol, den er stor!

Og et lite oversiktsbilde av området ved bobilcampen og Jærstolen.

Like ved ligger Spinneriet, det ble bygget 1873 og var et ullspinneri med mange kvinnearbeidsplasser. Senere har det hatt mange aktiviteter; handverksskule, jærstolproduksjon, smie, konservering, treskofabrikk, fruktsortering og til sist som trevareverksted. Siden ble det solgt til kommunen og er blitt brukt til kulturtiltak.

Like ovenfor ligger Hjelmeland kirke, en langkirke fra 1858, oppført i tre.

Utsikten fra kirken og utover Hjelmelandsvågen og Gårdssundfjorden i bakgrunnen.

Og utsikten innover...

Så kjørte vi sydover. Vi kom over en rasteplass med en restaurert gammel steinbru, Hauske rasteplass. Steinbrua har stått der hele tiden og var en del av hovedveien. Da den nye veien kom, ble brua gjort om til en severdighet, sammen med et gammelt kvernhus på nedsiden. Det finnes også en bygdeborg like i nærheten for de som vil gå en liten tur. 

Heldigvis var det lite vann under kvernhuset, så det var trygt å bevege seg innunder.

På selve rasteplassen står det en tradisjonell rastebenk. Men også en hvilestol i hardere materiale.  

Vi fortsatte over åsen og kom ned til Årdal. Pauseparken inviterte til en pause og spising av is. 

Litt lenger bort i veien ligger flotte Årdal kirke. Kirken er oppført 1920 som erstatning for gamle Årdal kirke som ligger i nærheten.

Parkeringsplassen utenfor kirken er delt opp med to  rabatter med mange ulike frodige busker.

Og selvfølgelig finnes det et elskap i nærheten....

Litt lenger opp i Bånardalen i Årdal ligger Eventyrskogen.

Dette er en turrunde i gammel og særegen skog med grønn mose i granskog.

Men vi måtte bruke øynene, for det var mange treskulpturer i skogen, selv trærne kan se deg.

Og det tok ikke lang tid før vi oppdaget selveste Draugen.

Uberørt skog og skogbunn, vakker og trolsk.

Så gikk vi inn porten...

... og ble ønsket velkommen av denne karen.

Ikke mange meterne innover, stod denne karen og kikket på alle som gikk forbi.

Plutselig ble vi obs på denne uglefamilien.

Dette paret så ut til å være litt forstyrret av alle menneskene som gikk forbi.

Denne flotte fuglen så vi like ved elven som strømmer gjennom skogen.

Deler av skogen kan også være litt skummel.

Det er flere mann og kone figurer langs turstien.

Så kom vi dypt inn i skogen, og der stod Rødhette utenfor bestemorens hus.

Men inne i huset var ikke bestemor, ulven hadde spist henne og lå nå i senga utkledd som bestemor og ventet på lille Rødhette. Hvordan det gikk, turde vi ikke vente å se på og hastet videre oppover lia.

I en annen hytte, satt denne karen og spiste. Vi lot ham spise i fred og gikk videre.

På en lysning i skogen stod denne ørnen og den kikket vaktsomt på oss.

Jammen traff vi på Hugin og Munin, to ravner fra norrøn mytologi.

Et knippe figurer som vi traff på nedover lia.

Det er flere gubber rundt om i skogen.

Og jammen stod kjerringa med nesegrevet fast i en stubbe. Hun hylte så fælt at vi skyndte oss videre...

Rett etterpå dumpet vi borti denne artige fremtoningen.

Flere steder var det hengt opp visdomsord på trærne.

Og hvem var denne stakkars piken, hvorfor var hun forlatt i skogen?

Vi vet ikke om denne gamle mannen var den syvende far i huset som er ute og lufter seg litt, men han så virkelig gammel ut.

Oppe på en stor stein stod Tor med Hammeren. Han så veldig opptatt ut og vi tok et raskt bilde og skyndte oss videre.

Her måtte vi stille spørsmålet; er det lengden på fisken eller avstanden mellom øynene han angir? Han smilte lurt og svarte ikke på det spørsmålet.

Så var vi ute av skogen igjen og gikk ned bakken til bilen.

Vi var blitt litt sultne, så bestemte oss for å komme oss ut på hovedveien, 13, og finne en rasteplass der vi kunne stoppe og spise litt lunch. Det viste seg å være vanskelig. Det fantes bare en rasteplass på strekningen til Jørpeland, den ligger langs  gamleveien der vi kjørte den nye veien gjennom en fem kilometer lang tunnel.

Vi endte opp i Jørpeland og kjørte ned på kaiområdet og lånte en plass på bobilcampen der mens vi spiste lunchen.

Etter lunch, kjørte vi opp i lia til Stine og Eirik som vi skulle besøke et par dager.

Vi fant frem og fikk parkert bilen, kort etter var middagen klar og det ble en hyggelig kveld.