Jeg fikk tatt et bilde av campingplassen og bilen.....
Noen få kilometer utenfor Grodås, var det en cache som fanget interessen. Starten på veien bort til nullpunktet lovet bra.
Men vi kan forstå hvorfor skiltet står der, fjellveggen er over hundre meter høy.
Og det ligger små og store steinblokker på bakken flere steder.
Men vi fant boksen og fikk gjort vårt og gikk tilbake mot bilen. Det er faktisk den over hundre år gamle hovedveien vi går på. Her gikk trafikken før tunnellen kom.
Oppdaget en ny funksjon på telefonen som jeg brukte på bildet tatt innover mot Grodås.
Man kan trygt si at moder natur gjør sitt beste for å tilbakeføre den gamle veien til natur igjen.
Litt lenger bort i veien stoppet vi igjen, denne gangen for et par bilder, først sydover mot Olden, der det ligger et cruiseskip.
Og vestover på Hornindalsvatnet.
Så kom vi til Stryn og tok en liten stopp der. Vi ruslet rundt i sentrum og kjøpte en liten matbit og kaffe, før vi fortsatte mot Loen.
Der kom vi til det som vil være dagens høydepunkt; den nye kabelbanen opp på fjellet Hoven. Den ble åpnet i mai i år og er dermed en nyhet.
Vi parkerte sammen alle de andre som vil kjøre med denne kabelbanen; Loen Skylift.
Billetter ble kjøpt og vi gikk opp til startpunktet.
Snart var vi inne i gondolen samme med rundt tretti andre og ventet på startsignalet.
Og snart var vi på vei mot toppen av Hoven. Været var upåklagelig og utsikten ble bedre og bedre....
Når vi nærmet og toppen følte vi det gikk nesten vertikalt og fjellet kom nær innpå.
Så var vi på toppen og der var det satt opp en hestesko, skulle likt å se den hesten skulle hatt denne!
Her er det 1011meter over fjorden nedenfor.
Utsikten fra utsiktsplattformen var fantastisk, her ned til Loen sentrum.
Og bortover mot Olden og innover Olderdalen.
Kari tester ut rekkverket i glass som henger utover kanten. Det holdt og hun blir med hjem igjen.
Utsikten er verdt å dvele med og været var fint, så da ble det kaffe og eplekake på terrassen. Bedre blir det ikke.
Det går mange turstier innover fjellet. Det går også stier ned til sentrum, eller opp fra sentrum om du velger det.....
Det finnes også en Via Ferrata rute like ved Sky Lift. Deltagerne kommer opp på toppen og kan ta banen ned igjen.
Utsiktsplattformen er stor og fin.
Det er også endel paraglidere som har funnet hit og har utsprang like ved utsiktsplattformen.
Så var det tid for å reise ned igjen og her kommer gondolen vi skal kjøre med.
Det er mange folk i gondolen og det kan være vanskelig å få tatt bilder.
Vel nede, setter vi oss i bilen og kjører til dagligvarebutikken og supplerer litt av hvert.
Deretter setter vi kursen innover Lodalen. Nesten innerst står det på kartet at det er et minnesmerke og vi vil finne ut litt om dette. Seksten kilometer smal vei med med hundrevis av møteplasser. Noen steder så trangt og med fjell som stikker ut over den hvite linja langs veien, det blir ikke stor fart her.
Men etter en del oppbremsinger, rygging og vinking, kom vi frem til en kafe innerst i dalen og her fant vi historien bak minnesmerket.
Minnesmerket er knyttet til dette fjellet her; Ramnefjellet som har hatt to fjellras i løpet av tretti år. Første raset i 1905 og andre raset 1936 og disse skapte flodbølger på femti og sytti meters høyde. Og utslettet store deler av gårdene i området.
Hele det lyse feltet i fjellsiden viser hvor steinmassen var før rasene.
Denne kafeen har blitt tatt av begge rasene og blitt gjenoppbygget. Etter siste raset ble den flyttet høyere opp i dalen bak og ble tatt av snøras der på nittitallet. Dagens bygning ble oppført nede ved vannet i 1997 og står der ennå.
Kafeen og dalen bak heter Kjenndalen.
På vei tilbake mot Loen, måtte jeg stoppe for å fange dette motivet.
På den tidligere nevnte minneplassen, stoppet vi og leste mer om disse hendelsene og her står en tavle med navnene på de som ikke ble funnet igjen etter ulykkene. Man gjør seg noen tanker når en leser navnene fra 1905 ulykken, etternavnene er like i hver av av de to bygdene....
Tilbake mot Loen, finner vi en campingplass med hyggelig betjening og god standard på alt. Tjugen camping ble stedet for natten
Og vi fikk plassert oss på en solrik plass.
Så er det tid for middag og bloggskriving.
Tirsdag fikk en fantastisk start. Flott vær til tross for dystre prognoser fra de lokale...
Høyt der oppe til høyre var vi i går, kan så vidt skimte tårnet for kabelbanen.
Vi kom oss avsted og kjørte gjennom Loen og videre til Stryn for å kjøre oppover riksvei 15. En cache gjorde oss oppmerksom på denne karen som holdt til noen meter fra veien.
Så kom vi frem til Strynsvannet og forholdene for flotte bilder var gode. Her fra Fosnes og østover mot Helle og dalen der riksvei 15 går innover.
Da vi nærmet oss Helle, var det igjen en cache som gav oss dette flotte postkortbildet.
og to hundre meter videre mot Helle, måtte stoppe og ta noen bilder til, dette er et av dem.
Vi hadde også planlagt et stopp på Gamle butikken på Helle. Og kjøpte kaffe og svele og satte oss på utsiden i solskinnet. Ikke et vindpust, ikke lyd, bare ro og en fantastisk utsikt. Det var bare herlig! Merk at kaffen serveres i engelske porselenskopper!
Men vi kunne ikke sitte der for alltid og vi visste at været ikke vil vare og vi vil gjerne oppleve Strynefjellet i sol.
Her har vi kommet et stykke oppover Gamle Strynefjellsvei og ser oss tilbake.
Etter mange skarpe svinger, mange smale partier i veien og noen tusen stabbesteiner, kom vi frem til sommerskisenteret på toppen. Det kjedelige var at det var stengt! Og det gjaldt også for kafeteriaen.
Men skiheisen kunne vi se og den ble faktisk startet opp slik at to karer kunne bli løftet opp til toppen.
Utenfor servicebygget stod denne artige sitteplassen. Så da har man en gjenbruksmulighet for snowboardene sine.
Ferden fortsatte innover fjellet og det er mye fjell og snøflekker å se på.
Så dukket denne gamle merkesteinen opp i veikanten, men er nok ikke gyldig lenger...
Min sommerkledde frue måtte more seg litt i snøen!
Det skjedde ikke så mye på veien videre til Grotli og videre til Lom.
Det ble litt innkjøp av matvarer i Lom før ferden fortsatte mot Sognefjellet.
Det ble et stopp så vi kunne se opp til Norges høyeste fjell, Galdhøypiggen. Den ser ikke så imponerende ut fra denne vinkelen, men fra toppen, wow!
Litt senere var det nytt stopp på et av de mange utsiktspunktene som er lagt til rette langs veien.
Og snar begynte den virkelige klatringen oppover og her ser vi oss tilbake fra 1200 meter.
Og en feriereportasje i Norge må inneholde et bilde av en foss.
Her har vi kommet noen få kilometer videre forbi Krossbu og nærmer oss 1400 meters høyde.
Etter å ha passert Fantesteien som ligger på 1434 meter, kom vi til en stor rasteplass med flere installasjoner.
Her et bilde av veien videre mot Turtagrø og Sognefjorden.
Her et annet monument som er plassert på denne plassen.
Været hadde nå dratt seg på og det ble ikke tatt mer bilder og vi fortsatt til Skjolden og tok inn på en campingplass der som heter Vassbakken kro og camping.
Onsdag morgen startet med oppholdsvær og det var mye fuktig luft. Og sola som stakk frem mellom skyer skapte fin stemning.
Vi bodde nær en foss i natt og den hørte vi godt, sammen med regnet som falt på taket.
Men plassen var koselig med torvkledde tak på de fleste bygninger.
Vi satte oss i bilen og startet turen mot Lærdal lenger ut i Sognefjorden.
Plutselig måtte jeg stoppe for å ta et bilde av en fjord med blankt vann.
Litt lenger stoppet vi på et av de mange utsiktspunkt som er angitt på kartet.
Men vi hadde en lang tur foran oss og resten av turen ble det ikke tatt bilder.
Ferden gikk via Lærdal og Hemsedalsfjellet. Været stort bra, men litt regn av og til.
Vi var hjemme klokken nitten og var fornøyd med turen.
Nå må det fikses litt bremser og strøm før vi kan dra på tur igjen.
Det blir ikke lenge til.
Helt utrolige bilder og historier. Hyggelig med fint vær også. Gleder meg til å se bildene på større skjerm enn telefonen. Heftig gondoltur. God tur videre.
SvarSlett