Snaromveier mot Volda 2017, del 2

Veien til Volda ble så innholdsrik, det ble derfor nødvendig å dele den i to deler.
Her i del to har vi vært på Runde, mer enn vi hadde regnet med.
Da vi studerte kart og distanser, skjønte vi snart at et par timer holder ikke, så vi booket en natt til på campingen.
Så pakket vi sekken med mat og drikke og begynte den tunge oppstigningen opp til cirka hundre meters høyde, da flater terrenget og blir mer lettgått. Men den første kneiken er virkelig bratt.

På flata går det greit over myra og bort på ryggen som går utover mot fyret. Men den siste bakken er noe brattere opp til to hundre og femti meters høyde. Da var vi ganske fornøyde.

På veien oppover fikk vi tatt noen bilder av odden der fyret ligger.

Selve fyret ligger opp i lia, mens bolighusene ligger nede på flata. Vil tro det kan være spennende å være der nå høststormene står på som verst.

Vi hadde tenkt oss ned til fyret, men var litt skeptisk på om det ble litt mye og valgte å droppe den turen og i stedet se på fuglefjellene.
Dette er det vestligste og det er rundt to hundre meter høyt.

Vi fikk se krykkje, alke, havsule og flere andre arter også. Et yrende liv i fjellveggen.

På baksiden av fulgefjellet kunne vi se ned mot bebyggelsen, over den store fredede myra.

Turistbåten kom også innom og helt inn i fjæra.

Utsikten innover fjorden mot Fosnavåg er flott!

Samme fuglefjell som ovenfor, men fra motsatt side. Det ser jo først ut til å være bare et fjell....

.. men nærmere sjekk viser det er det også mye fugler.

Fotografer og fugletittere sitter på utsatte plasser for å få gode bilder. (øverst til høyre).  For en liten stund siden satt vi der og spiste matpakken vår og drakk kaffe.

 Et nytt bilde innover fjorden fra øverst i fuglefjellet der lundefuglene holder til.
Her var det også bratt og det var satt opp en trapp, men snekkeren hadde spart på trinnene, selv jeg slet med å gå i den trappa.

På baksiden av fuglefjellet er det store grønne arealer hele veien helt opp til den høyste toppen, to hundre og nittifire meter høy.

Mot øst er det en liten dal på baksiden av fuglefjellet. Vi fant ut at vi skulle gå rundt denne dalen.

Men vi måtte ut på kanten for å logge et par cacher, de lå bare to meter fra kanten. Dramatiske naturbilder får men da på kjøpet.

Og plutselig ble det vanlig fjellvannstemning.

Da var det bare å komme seg ned til campingplassen igjen. Turen var herllig uten stress og vi koste oss. Men vi var litt slitne etter syv timer ute på tur.

Så var det tid for middag igjen og igjen ble det grilling foran camperen.

Så ble det tid for å trekke inn og forberede seg på en tidlig morgen og avreise fra denne flotte øya.

Søndag morgen kom og vi stod opp litt tidligere enn vanlig, spiste frokost, pakket og drog innover mot fastlandet, over Remøy, Leinøy, Bergsøy og så inn på den større Gurskøy. Så gikk veien over til Hareidlandet og vi fortsatte til Ulsteinvik. Etter en kort stopp, fortsatte vi utover vestkysten av øya mot Flø. Her stopper veien og vi måtte snu. Men fikk tatt noen bilder. Vestover kan vi se Runde til høyre.

Dette er sydover og viser veien vi kom på og som vi skal kjøre tilbake på....

Ferden fortsatte til Ulsteinvik, stedet er kjent for skipsbyggervirksomhet og det er tydelig mye slikt. Så kjørte vi over øya til Hareid og fortsatte så nordover gjennom Brandal og ut til Kvitneset. Det fins en cache, GC1GHDJ, der ute som forteller en omfattende historie om stedet under krigen. Det ble bygget et fort og restene står der fortsatt. En informasjonstavle forteller om hvordan det lå i terrenget.

Schneider feltkanoner var utplassert i stillinger som denne:

På ryggen av svaberget var det også utplassert slike feltkanoner.

Vi parkerte like innenfor vaktposten for den eneste veien som fører til fortet.

De militære mannskapene hadde tilhold i slike bunkerser.

På veien utover, kjørte vi forbi det nye Ishavsmuseumet og på returen kjørte vi innom og kikket på dette. Det forteller primært om selfangstnæringen som stod sterkt i dette området, men også om litt andre ting som har med arktiske strøk.

Straks vi kom inn, ble vi møtt av denne karen...

Me til tross for det agressive utseende, var han snill....
Mens det meste på museumet handlet om fangsten disse dyrene i ulike slag.

Men det finnes også andre som jakter på de samme dyrene

Et viktig verktøy i fangsten var fartøyene som fraktet fangstfolk og utstyr til og fra fangstfeltene. Og en av det eldste båtene er satt inn i museumet, i sitt eget bygg. Men taket er ikke høyt nok, så begge mastene stikker opp gjennom taket.

Ellers var det mye artige og merkelige remedier som ble brukt i fangsten. Museumet var vel verdt en stopp, spesielt når en kunne kjøpe kaffe og vaffel etterpå.

Snart var vi på vei igjen, innom Hareid for å bunkre bilen og dels personalet i den. Vi fortsatte ut til Hjørungavåg, for vi forsøker å unngå å kjøre samme vei to ganger. Her dukket det opp et stort monument i betong som vi måtte finne ut hvorfor står der.

Det var reist til minne om det største sjøslaget i norsk historie, her ved Hjørungavåg i 986. Det ble reist som et tusenårsminne.

Like innenfor monumentet, ligger Sunnmøres flotteste badestrand!

Vi drog videre og det begynte å regnet, dels mye, så det fristet ikke å gjøre noe utenfor bilen. Ferden gikk tilbake til Ulsteinvik og vi tok av mot Ørsta og Volda. Da måtte vi kjøre verdens dypeste veitunnel, Eikesundstunnelen. Den går ned til to hundre og åttisyv meters dyp, og er åtte kilometer lang.

Da vi kom opp i regnværet igjen, tok vi av til Ørsta for å ta en liten kikk på stedet. På veien kjørte vi forbi flyplassen, Hovden flyplass. Vi hadde tenkt å rusle en tur i sentrum, men alt vannet som ramlet ned, satte oss på andre tanker.

Så vi snudde og kjørte tilbake og fortsatte til Volda. Nå var det blitt middagstid og vi var sultne og bevilget oss middag laget av andre. På Marias Restaurant fikk vi servert både laks og store reker og vi koste oss.

Og siden det var søndagsmiddag, spanderte vi på oss dessert og kaffe også.

Sola dukket frem mens vi spiste og vi ruslet litt rundt og tok noen bilder.

Bortover mot fergeleiet.

Vi måtte jo markere oss litt og fant cache og måtte jeg ta bildet av den flotte kirken badet i kveldsol.

Så skulle vi finne en campingplass for natten og den skulle ligge en like utenfor sentrum, men den var tydeligvis nedlagt. Så vi måtte kjøre et stykke sydover til en plass som så flott ut på internett, Da vi fant plassen, viste det seg å være en fastliggerplass uten betjening. Selvbetjening og betaling via Vipps. Etter å ha sjekket plasser og toalett, fant vi ut at her er vedlikeholdet blitt redusert og vi ønsker ikke å være her.
Igjen gikk ferden videre og snart var vi i Sogn og Fjordane. I Grodås fant vi en liten campingplass og en campinggjest som fungerte som betjening. Men det var blitt sent og nå måtte vi finne en plass og parkerte her. Standarden er ikke helt topp, men for en natt går det.