Vågsøy, her kommer vi, 2017

Idag, 4.juli, startet litt labert med mulig vannlekkasje fra takluka ....
Vi kom av sted og var først litt turist i Førde, den 65meter lange Laksen må finnes og fotograferes. Det lå ikke så langt fra campingplassen og vi fikk tatt bilde. Men burde nok hatt en drone for å få et godt bilde. Men kjeften og øyet gir et inntrykk.

Fikk også tatt et kjapt bilde nedover elva mot sentrum.

Hva er vel en Norgesferie reportasje uten et bilde av en foss; den var flott og vi tok bilder av den.

Etter syttifem kilometer var vi fremme ved fergeleiet Oldeide der vi stilte oss i kø.
Denne gangen hadde vi sjekket rutetabellen først og behøvde kun vente tyve minutter på fergen.

Og snart var vi på vei mot Vågsøy og fergen klappet til kai i Måløy.

Ferden gikk umiddelbart videre utover øya mot målet; Kråkenes fyr ytterst på Vågsøy.

Og det gikk oppover i fjellet og snart fikk vi utsikt utover Refvik med badeplass.

Etter en kjapp lunch på fjellet, kjørte vi videre utover. Naturen er som vanlig naken og grønn med bart fjell innimellom.
Snart kunne vi se enden på øya. Utenfor her er det kun hav frem til Island......

Her var det ikke lov å kjøre lenger og vi måtte gå den siste biten ut til Kråkenes fyr. Fyret fra 1906 og stått i mot mange og ville stormer, men måtte gi tapt for bomber ut andre verdenskrig. Nytt fyr ble oppført.

Det står oppe på en klippe 45meter over havet og når det stormer som verst, slår bølgene over fyret. Da skulle man vært der og fotografert......

Det var selvfølgelig en geocache der ute, og den fant vi.
På vei tilbake stoppet vi oppe på fjellet for å gå opp på en topp litt innenfor fyret. Da oppdaget vi denne sjeldne firkantskyen.

På toppen av fjellet 433meter, var det en fantastisk utsikt i tillegg en geoacache.

Utsikten utover mot fyret som ligger på baksiden av odden.

Så var det å gå tilbake til bilen, langt der nede....

Vi slo oss til på øyas eneste campingplass som har en flott badestrand som er en kilometer lang. Men badetemperatur skrøt dem ikke av....

Tenk om vi hadde slike sandstrender på hjemlige trakter.

Dette er en enkel campingplass med forhold, toalettanlegget var helt greit. Men drikkevann hadde de ikke; "Du må koke vannet" var beskjeden.

I morgen skal vi sjekke ut resten av øya....

Og dagen startet med et fint motiv ut av vinduet; solen som skinner på den hvite sanden.

Vi måtte en tur til Måløy sentrum først, men så drog vi nordover for å gå ut til Skogneset fyr. Det ble en litt mer strabasiøs tur enn forutsett, med mer høydemetere og fuktighet enn vi hadde tenkt oss. Men det stoppet oss ikke...

Etter noen bratte bakker opp og ned, blir vi belønnet med flott utsikt bådeden ene og den andre veien og det ble en del bilder i det fine været.

Vi kunne se over til den andre siden av fjorden, til Kråkenes fyr langt der ute på odden.

Og snart kunne vi skimte Skogneset fyr, målet for denne fotturen.

Et nytt motiv mot Kråkneset fyr, ytterst til høyre, vi campet sist natt inn fjorden til venstre.

Så var vi fremme på den siste knausen før vi kom ned til fyret.

De gamle fyrvokterene baserte seg dels på selvberging og det var satt opp steingjerde for å holde buskapen under kontroll.

Båt var viktig fremkomstmiddel for fyrvokterene og bryggeanlegg og båthus lå strategisk plassert i le for været og dimensjonert heftig vær.

Selve fyret sett fra brygga.

Alt er bygget i betong, stein og stål.

Tidens tann tærer på anlegget og denne trappa blr neppe godkjent av arbeidstilsynet.

Fyret ligger godt ut på odden.

Bolighus, redskapshus, verksted ligger rundt et tun som ble skjermet av bygningene.

Og der var det godt å sitte å spise litt mat før vi begynte på turen tilbake.

Og naturmotivene fantes også på returen.

Neste post på programmet var Kannestenen. En helt spesielt utformet stein, helt dannet av naturen selv. Denne måtte fortrinnsvis sees ved fjære sjø fordi da ligger den tørt.

Det var et fyr igjen på øya som vi ikke har besøkt, Hendanes fyr. Også her måtte vi gå et lite stykke, men dette var som en tur i parken i forhold til forrige tur. Det var bygget en sti langs fjellet hele veien ut til fyret.

Utsikten fra fyret var flott, dette er mot syd.

Fyret ble automatisert i 1963 og da er det selvfølgelig elektrisk.

Dette fyret blir ikke vedlikehold bygningsmessig og det bar det preg av. Det oppleves som litt usikkert å bevege seg rundt selve fyrlykten. Rust er en gjenganger på alt stål på disse fyrene.

Utsikten mot nord, der vi kjørte i går var flott og vi kan skimte bygden Kvalheim.

På vei tilbake på den stien i fjellveggen.

Da var det tid for å finne et sted og sove, og nå begynte matlysten å komme tilbake og vi fikk lyst på fish-and-chips. Så da parkerte vi på bobilcampen i sentrum. Fryktet for at det kanskje var mange der allerede, klokka var jo over sytten. Men vi var første bobil og hadde plassen for oss selv, vel nesten, denne plassen var kombinert med gjestehavna for lystbåter, så helt alene ble vi ikke.

Så fant vi et sted der de serverte den ønskede middagsretten og det smakte svært godt etter noen dager med skånekost og hyppige toalettbesøk.

Vi gikk en liten tur etter middagen og fikk tatt dette bildet av deler av gjestehavn og bobilcamp.

Vi satt ute i solen så lenge det varte før vi trakk inn i varmen i camperen.
Det ble litt planlegging av turen videre.
Ja, det ble logget noen cacher i dag også.

En ny morgen. Det var to cacher i nærheten av sentrum, oppe ved idrettsanlegget.
Veien opp var et kapittel, bratt så det holder, og når vi kommer opp, ligger det en barnehage ved idrettsplassen. Ser for meg mange interessante hendelser om vinteren.... Idrettsplassen ligger høyere opp en selve byen med god margin og utsikten fra kanten er feiende flott.

Nede til høyre sees småbåthavna der vi var siste natt.

Det å sparket ballen over nettet på kanten for slitsomme konsekvenser; det er femti høydemeter ned til veien på nedsiden.

Etter å ha fullført vårt ærend på toppen, var vi ferdige med Vågsøy i denne omgang og ferden gikk videre mot øst og så nordover. Mer om det i neste blogg.