Snaromveier mot Volda 2017, del 1

Da har vi forlatt Vågsøy og er på vei videre nordover. Vi stoppet i Selje. Det ligger nesten innerst på Stadlandet.
Her står en flott statue av Sankta Sunniva som var grunnlaget for Selja kloster.

Her booket vi tur ut til Selja der vi fikk omvisning på kloster-ruinene etter Selja kloster fra cirka år 1100. Vi var ikke alene i denne staselige båten, et kvarters tur.

Her er vi fremme og Kari ankommer klosteret.

Vi fikk en innføring om klosteret som var tuftet på en Irsk prinsesse, Sankta Sunniva, som ble presset av en konge og som rømte og havnet her på Selja. Vikingene fikk nyss om dette og det endte med hennes død i en hule på øya.
Senere ble det opprettet et kloster som følge av at hun ble sett på som en helgen. Klosteret ligger på nordvestsiden av Selja og består av et omfattende kloster bygget i stein samt en hule oppe i fjellet som Sunniva døde i og som blir benevnt som Mikael-kirken.
Utsikten fra Mikaelkirken er bare fantastisk med Stadlandet til høyre.

Deier så kameratet mer mot vest og der ser vi Vågsøy med fyrene Skogneset først og Kråkenes i det fjerne.

Endelig fikk jeg bruk selfie-stanga og for en bakgrunn!

Dette er det som er igjen etter Selje kloster. Eller rettere; det som er igjen og det som er restaurert og gjenoppbygget for å gi et inntrykk av klosteret. Klokketårnet er stort sett det originale.

Trappa opp til Mikael kirken er uregelmessig og tung å gå i; det er 50 høydemeter opp til den og blir du ikke andpusten av det, så.....

Vel nede i klokketårnet finnes denne mystiske åpningen. Her er den trangeste vindeltrappa jeg har gått i. Den er bratt som en stige og har en diameter på drøyt halvannen meter og lav takhøyde som ble lavere mot toppen, måtte nesten krabbe ut på toppen.

Vel oppe, fantes det en klokke av nyere dato som det var lov å teste med et slag. Det ble en del slag mens vi var der....

Etter å ha vandret rundt en stund, var det godt å sette seg i solveggen og spise og drikke og nyte stillheten og utsikten.

Så tok vi farvel med klosteret og båten tok oss tilbake til brygga og bilen vår.

Vi kom frem til at når vi først er på Stadlandet, må vi også utforske mer av dette "landet". Turen gikk over fjellet og utover til Leikanger og derfra videre ut til Vestkapp, Dette er den ytterste klippen ut mot storhavet og det er på utsiden av dette det beryktede "Stad-havet" ligger, alle som driver med skipsfart har respekt for dette havstykket. Det viste se at veien gikk nesten helt opp på toppen av klippen og der kan man om det er fint vær se store deler av Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Jostedalsbreen. Men det er svært sjelden. Vi kom der en av disse sjeldne dagene!

Mens vi gikk se siste metrene opp mot toppen, kom denne bilen i mot oss, dette er en bekjent fra Molde, som har bygget denne selv.
Han bråstoppet like før parkeringsplassen, for der stod det en bil som var like sjelden som hans egen og vi kom snart i prat. Vi fant snart ut at vi hadde samme mål for dagen og ble enige om å møtes der.

På toppen av klippen står en varde med en radarkuppel på toppen og den er et fint motiv.

Foran bilen er det kun hav frem til Island og Grønland.

Turen gikk samme vei tilbake nesten helt til Leikanger før vi tok til høyre og kjørte ut til et annet kjent sted på Stadlandet for de som har en hang til surfebrett; Hoddevik.
Det er et par runder med kjøring opp og ned fjell for å komme dit og veien er ikke alltid så veldig brei heller. Selve nedkjøring til Hoddevik er spektakulær i seg selv.

Vi fant igjen vår venn blandt mange surfere og parkerte for natten ved siden av ham.
Etter å fått laget seg middag og spist den, må jeg skynde meg ut på stranda å få tatt noen bilder før solen ble helt borte.
Dette bildet har tittelen "Lange skyggers strand".

Og dette bildet har tittelen "Surfer i kveldssol".

Ved siden av stranden står to bobiler tett i tett.....

Det var en fin kveld med brukbar temperatur og vi tok ut stolene for første gang på turen...

Det ble en veldig stille kveld fordi det var ikke mobildekning her på stranda, så oppdatering av blogg måtte utgå og det ble ikke noe kommunikasjon med omverden. DAB-radioen fungerte så vidt.  Og egentlig var dette ganske greit.

Strendene i området er jo bare helt fantastiske

På morgenkvisten var det oppholdsvær så vidt og vi skyndte oss ut på moloen for å ta noe kjappe bilder innover mot stranda.

Været hadde lite betydning for disse dedikerte surferene, de var i gang tidlig om morgenen og holdt på til seint på kvelden.

Det var ikke så store bølgene mens vi var der, og selv om det kun var en svak bris, var det likevel nok til å surfe noen meter innerst ved stranda.

På vei tilbake stoppet vi og kikket på Steinkrossen, et minnesmerke satt opp i 1913 til minne om et møtested for vikinger fra ulike områder, I vikingtiden var dette et sentralt område, noe det ikke regnes som i dag. Men den gangen var sjøveien dominerende og da ble dette sentralt.....

På veien videre måtte vi innom Åheim for å kjøpe nytt batteri, siden det gamle sluttet å ta til seg mer strøm enn det er i et AAA-batteri. Vi fikk et tips om et postordrefirma som holder til der og som sannsynligvis kunne hjelpe meg. Og det kunne de; endte opp med nytt AGM-batteri, samt solcellepanel, regulator, monteringmatriell og kabel. Etter en time tid med tilpasning av kabler og kontakter var batteriet i drift og ting begynte å fungere som normalt igjen. Måtte lage noen nødløsninger mens vi var i Hoddevik for å få de viktigste funksjonene til å fungere.

Ferden gikk videre og det var tid for dagens fergetur; Koparnes til Årvik.

Vi hadde nå plutselig fått et nytt mål for dagen; øya Runde. Denne ligger også ytterst mot havet og er kjent for fuglefjell og fyr.
Vi endte opp på Goksøyr camping og rigga oss til.
Og endelig fikk vi tatt ut grillen og grillet kjøttet som vi har hatt med hjemmefra, før det gikk ut på dato.

God mat og drikke, kombinert med utsikt til havet, blir aldri feil.

Ja, det stemmer, vi fikk også brukt markisen for første gang på turen. Og det regnet litt.

Og i morgen starter utforskningen av øya.....