Ble ikke ferdig på onsdag og vi stod derfor tidlig opp på torsdag for å få fullført jobben og komme avsted. Først klokken fjorten kom vi oss ut på veien. Nå var det bare å komme seg gjennom Oslo før rushet begynner. Vi holdt god fart hele veien innover til storbyen og kom ut på andre siden i tretiden. Trafikken gikk da helt greit oppover E6.
Vi stoppet ikke før vi kom til Elverum. Stoppet igjen på Elgkroa og kjøpte middag der.
Etter middag var tid for fylling av drivstoff før vi satte kursen mot plassen ved Vestre Flisa, som vi skal bo på det nærmeste døgnet og som skal være base for sykkelturene våre.
Snart var vi fremme og fikk parkert bomobilen for natten.
Siden det var mye igjen av kvelden, fant frem syklene og rigget oss til for en kveldstur langs den ene veien vi skal følge. Og snart var vi igang med det vi hadde kommet for. Denne turen ble forberedt i vintermånedene med løsing av oppgaver.
Vi holdt på til det nærmet seg leggetid. og det ble ti logger. To av disse inneholdt klatring i trær, opp til åtte meter opp. Gamle kunster fra femti år tilbake er ikke glemt, men prøver å være forsiktig og ikke ta sjanser.
Sykkelturen i dag var tre kilometer med nedoverbakke først og samme veien tilbake, seksti høydemeter blir man svett av når det er femogtyve grader i luften.
I morgen starter turen med oppoverbakke.....
Torsdag morgen kom og vi hadde bestemt oss for å komme i vei tidlig, første etappe er er fire kilometer oppoverbakke på sykkel, det er greit å få det gjort før det blir for varmt ute. Vi kom igang klokken ti og med en del stopp kom vi til toppen før klokken tolv.
På toppen heter det Rogstadbakkvollen og her ligger Elverum Turforenings hytte.
Turforeningens hytte ligge på sekshundre meter og det er flott utsikt mot øst.
Her var det tid for litt treklatring igjen og fruen fikk muligheten til å prøve seg. Det gikk bra.
Så gikk turen nedover bakken igjen og det gikk unna. Midt i bakken var det stopp og en fottur ut i myra for å leite. Vi lette og lette uten å finne noe som helst. Etter litt fundering kom vi frem til at det var en skrivefeil på koordinatene og da ble det gull.
Men moltemyra var en flott plass.
Like før vi kom tilbake til campen, var det parkering av sykler og en forttur innover myrene en kilometers vei. Myrene var knusktørre og vi ble ikke våte på beina med joggesko. Det var som å gå på madrasser hele veien, egentlig litt tungt. Det var også behov for treklatring åtte meter opp...
Da vi kom tilbake til campen, var det litt avslapping før vi pakket sammen og vi kjørte videre. Vi hadde behov litt forsyninger og vi kjørte til Trysil, der har vi ikke vært før. Det er jo blitt vanlig med et kirkebilde i bloggene og her har både Trysil kirke og Trysil-Knut!
Det var lite vann i elva som renner igjennom Trysil. Det var folk som vasset tvers over elva.
Etterpå kjørte vi nordover og så vestover påFV215 mot Rena for så å kjøre sydover langs østsiden av Osenvannet. Så mye vaskebrett har vi ikke kjørt på i år! Ikke fant vi noe plass å bo langs vannet heller.
Vi endte opp på en parkeringsplass fire kilometer fra der vi lå første natten.
Det var tid for middag og gassgrillen ble tatt frem og snart luktet det godt. Litt vin og god middag er aldri feil.
Etter middag fant vi noen cacher i nærheten, innen for en kilometer unna og ruslet i vei.
Det tok litt tid og solen gikk ned på veien tilbake til campen.
Det passet bra, siden det lå en refleksoppgave like ved som ikke var logget det siste året. Med nyladet lykt gikk vi i gang og startet søken på reflekser. Det ble en blandet opplevelse, med flere ganger vi holdt å gi opp, da vi plutselig fant en til. Etter halvannen time fant vi boksen og det ble høy stemning.
Da vi kom tilbake til camperen, var klokken nesten tjuefire og det var tid for å legge seg. Vi var veldig fornøyd med dagen, lite skrubbsår og og ingen DNF. Det vi hadde reist hit for å gjøre, hadde vi fått gjennomført og litt til.
Lørdag morgen kom og vi hadde tenkt å ta det litt rolig denne dagen. Plassen vi hadde overnattet på var ikke spesielt trivelig å sitte ute og spise frokost på, så vi bestemte oss for å pakke og kjøre mot Elverum og stoppe på en rasteplass og spise frokost der, en god ide syntes vi....
Langs veien lå det jo en og annen cache, så det ble noen småstopp på veien.
Det endte med at vi havnet i Elverum by. Her hadde vi tenkt å besøke Norsk Skogbruksmuseum, så vi kjørte dit. Like utenfor museet, ligger en liten park med botanisk hage, med benker og bord og tak over, så vi slo oss til der og spiste frokost. Mens vi satt og spiste begynte det å regne godt.
Etter frokosten, var det tid for å kjøpe billett og like utenfor inngangen, traff vi på denne gjengen!
Når billettene var kjøpt, var det å rusle rundt og se på det museet har å by på. Og det dreier som mye mer enn å hogge tømmer!
Denne bamsen var en voksen kar!
Denne pusekatten visste å kunne slappe av! Gaupa er jo et flott dyr.
Vi var ikke primært på dette museet for å se på utstoppa, dyr, fiske og fangst teknikker og utstyr, akvarier, vannkraft, tømmer fløting eller utstillingen om ulven i samfunnet vårt. Nei, vi oppdaget det skulle spilles en forestilling på museet, kombinert som en omvisnig på deler av området. Det var en underholdende og artig oppvisning.
Her er Simen og far hans ved flomsteienen som viser vannstanden ved diverse flommer gjennom tidene, 1995-flommen er den nest øverste.
Simen var opptatt av fangst og her har han fått tiur i stokke-fella.
Denne fella ble brukt til litt større dyr, gaupe. Bildet viser fella i det den klapper sammen.
Så traff vi på bjørnejeger, eller rettere vi hørte han først da han skjøt etter bjønnen med munnladeren sin. Han forklarte hvordan det foregikk og demonstrerte hvordan man lader en munnlader og fyrte av et skudd til.
Denne figuren fikk med seg alle ungene til å rope kameraten som var blitt borte for ham. Skal si det ljomet i skogen en stund.
Oppvisningen slutten ved en gapahuk der kameraten ble gjenfunnet. Og så var det servering av kaffe og brus. Dette var klart et av dagens høydepunkt!
Området til museet ligger dels på elvebredden, men også ute på Prestøya og denne flotte brua leder over til øya.
Det var lite vann i dette sideløpet til Glomma, verdt et bilde.
Etter forestillingen fikk vi nyss om en annen forstilling og den foregår i lokalene der dette bildet er tatt.
Helt riktig, vi har nå kjørt over åsen til Løitens Brenneri.
Vi kom så tidlig at vi rakk å spise middag der før forestillingen skulle begynne.
At vi var ved riktig bygning, var det ikke tvil om.
Og snart kom denne potetbonden for selges poteter til brenneriet. Han fortalte om historien hvordan det begynte og hvor mye sorg og glede som fulgte med brenneriet; mye drukkenskap.
Så fikk vi komme inn i selve brenneriet og da kom denne produksjonarbeideren springende for å fikse noe på anlegget. Og så forklarte han hvordan det foregår; potetene inn i den tanken og trykkokes til massen kan pumpes over på neste tank, tilsetting av mesk og så videre. Alt utstyret står der fortsatt fra produksjonen stoppet.
Så måtte karen videre til ledelsen og vi måtte vente litt og da kom denne stramme karen inn.
Dr. Elias Mikkelsen prediket om vindundermedisinen som alkoholen er, om at alle hans pasienter kan kureres med litt alkohol og han skrev ut en resept til en av tilskuerene etter en kjapp helsesjekk. Han delte ut visittkort til oss alle.
Så måtte han videre og vi ble stående til neste person kom tilfeldigvis innom. Han var den rake motsetning og total avholdsmann. Og han snakket om alkoholens negative sider med et glødende engasjement.
Han avsluttet med å dele ut et løpeblad til oss alle.
Så måtte han også videre og snart kom en mann i hvit frakk, en eksentrisk kjemiker som snakket med store fakter så potensielle væsker i pipetter og reagensrør skvettet rundt.
Det morsomme var da han blandet sammen diverse væsker fra ymse glassbeholdere og ba en av tilskuerne smake og si noe om kvaliteten. Jeg undres hvorfor tilskueren vegret seg før han tok mot til seg og smakte.
Etter fem kvarter var forestillingen over og vi satte nesen hjemover i regnværet.
Sent på kvelden kom vi hjem og etter en rask dusj var det leggetid.
Det har vært et par opplevelsesrike døgn.
