NRLK Landstreff 2018 del 1.

Vi våknet til flott vær og fikk i oss frokosten og pakket sammen og startet turen til Lærdal.
Vi hadde et nødvendig stopp i Kaupanger, før vi fortsatte mot  fergeleiet og kom oss over Sognefjorden og inn til Lærdal.
Kirker er ofte et yndet sted for geocacher, her Kaupanger kirke.

På campen til NLRK Landstreff begynte det fort å fylles opp med deltakere med mange slags kjøretøy og bo-løsinger.

Et oversiktsbilde av den delen av campen som vi bodde på. Vill-lakssenteret i bakgrunnen.

Og vår resisdens ved etableringen. Nå er vi klar til treff!

Kvelden gikk med til å gå rundt hilse på gamle kjente fra hele landet som kom rullende inn eller allerede hadde kommet. Det ble sagt at det var påmeldt cirka åtti ekvipasjer.

Kvelden gikk og snart kom tirsdagen. Da hadde vi meldt oss på tur til Frønningen Gods. Det var chartret en ferge for å transportere et tyvetalls Landrovere i ymse  versjoner til dette området som ligger en knapp times fergetur utover Sognefjorden. Det går ikke veier til stedet og derfor må vi bruke ferge. Men det finnes sytti kilometer veier på eiendommen.
Været var fantastisk, men det var meldt mulighet for litt regn....
Vi stilte opp i vår egen fergekø.

 Og snart var en full-lastet ferge på vei til Frøningen og la Lærdal bak seg.

Lærdal i sol, men med truende skyer bak fjellene.

Så kom vi til Frønningen og fergen gikk til kai

Og snart var det ilandkjøring.

Første etappe var kort, kun bort til hovedhuset på eiendommen. Eiendommen har vært i samme families eie siden femtenhundretallet. Velstanden var basert på tømmer og tømmerforedlling. Seksti tusen mål er romslig, men det er til dels veldig kupert.
Vilhelm Rumohr er dagens eier og driver. Han ønsket velkommen til godset og og fortalte litt om historien gjennom flere hundre år.

Etterpå fikk vi komme inn i hovedbygningen og se de staslige hovedrommene. Her oser det av historie og velstand.

Spisestuen var stilfull.

Utsikten var flott.

Alle gamle gods har rustning å vise frem.

Den nåværende bygning er 118 år og like lenge har monstersypressen ved siden av stått der.

Etterpå var det tur på godsets veier. Vi kjørte lenge på grusveier av  bra kvalitet til vi kom opp på fjellet i fire-fem hundre meters høyde. Så svinger vi inn på noen grovere veier og plutselig var vi inne på noen spor i terrenget og kjørte lenge på disse, skikkelig flott greenlaning! Herlig. Jeg tror alle koste seg stort. Flere steder gikk veien i hårnålssvinger og for oss i lang bil ble det en del rygging.

Så var det tid for lunch og det skulle skje ved en gigantisk gapahuk flott plassert på en skrent. Men da begynte det å regnet og blåse noe alvorlig, så de fleste holdt seg i bilene til det gikk over.
Etterpå gikk vi ut for å se på stedet og det var voksent med utsikt innover noen fjell vann, skog og fjellene rundt.

Landrovere på grønn underlag føles helt riktig.

Det er trivelig å se så mange Land Rovere samlet i det grønne.

Så gikk turen videre til et utsiktpunkt på den motsatte siden av eiendommen og det ble mer greenlaning og grusveier. Ja en liten vading i elva var det også rom for.

Så var vi fremme ved et nytt voksent byggverk og utsikten var flott utover Sognefjorden.

Vi fikk en foruroligende melding fra campen om en tornado som hadde feid i gjennom der og et bilde som viste camperen vår med rasert markise.
Veien til bake til campen tok laaaang tid følte vi.
Da vi omsider kom frem noen timer senere, ble vi møtt av dette synet.

Takluka var blåst opp kraftig og det har blitt en vannlekkasje i den ene siden. For ikke å få det vannet i hodet og putene, fant vi en løsning.

Disse platene er jeg svært glad for at jeg monterte da jeg satte på plass camperen. De holdt markisen igjen slik at en ikke fikk vrengt seg over taket og skadet selve camperen. Men duken på markisen røk tvers av. Den ytre tverrbommen er bøyd fordi jeg hadde satt inn et stag på midten for å hindre fleksingen på armene til markisen. Om det er mer skader, må jeg se på når jeg kommer hjem.

Markisearmene og tverrbommen ble skjøvet inn til kassetten og sikret med stropper og slik blr det til vi er hjemme.

Markiseduken ble skåret løs fra rullen og er nå tatt i bruk som matte foran camperen.

Da vi kom tilbake og fikk ryddet opp i kaoset, var vi sultne og orket ikke tenke på noe grilling og slikt så seint, så vi satte oss i bilen og kjørte av sted og fant oss noe fastfood.

Så ble det kvelden og snart ble onsdag morgen.
Vi hadde ikke booket oss inn på noen turer og tok det veldig rolig på morgen. Vi kjørte en tur for å logge dagens og da vi kom tilbake, var det mørke skyer i horisonten og det begynte å blåse. Og Snart var vi i gang med å redde naboenes verdier. Det kom kraftige vinder som rev og slet i telt og markiser og presenninger.

Nå er det snart  tid for grilling og været ser bra ut.