Smøla, vi er på vei!

Torsdag morgen Stod vi tidlig opp og brøt leir etter en kort frokost. Dette for å forsøke å få med oss en eller to opplevelser. Vel fremme på stedet viste det at vi klarte å bomme på begge opplevelsene!
Men  dette var vi forberedt på og slo oss til ro i det fine været, drakk kaffe og ventet på de to hurtigbåtene som skulle møtes nettopp her.

Og eksakt 09:50 kom begge to og klappet til kai. Det ble noen hektiske minutter og så drog begge båtene videre.

Så vi kjørte ned i tunnelen og opp på andre siden av fjorden og tok av for å kikke på krigsminnene, et tysk festningsanlegg. Dårlig skiltet var det, men tilslutt så vi et par bunkere. Og lykkes å parkere uten å stå for mye i veien, parkeringsplasser var heller ikke angitt.
Vi gikk utover til de nærmeste bunkersene og tok litt bilder og gikk videre til neste. Det ble en fin tur av det i finværet. Geocachen som skulle være der, nei den fant vi ikke.

Strandsonen mellom bunkersene.

Og ser man etter kan det dukke opp fargerike felter.

Så kjørte vi i retning Orkanger, men det er ikke dit vi skal. Vi tok av fra 714 til Ytre Snillfjord og videre til Kyrkseterøra.

På veien over fjellet kom vi over en geocache med en spennende historie. Mainhola, dette er historien om mor og datter som bodde øverst i lia like ved en sti som var ferdselveien over fjellet. Her kom det folk til og fra andre siden av fjellet og ofte kom de innom og spurte om husly for natten. Og det fikk de. Men kramkarer som hadde litt verdier med seg, ble noen ganger slått ihjel og dumpet i et utilgjengelig dalsøkk. Dette pågikk i lengre tid før mistanken ble stor og de ble lurt i en felle og ble tatt.
Så vi parkerte bilen og trasket ivei i bushen og hadde selskap av nærmere tusen fluer hele veien. Vi hadde med oss litt drikke og munngodt, men det ble ikke spist før vi var tilbake ved bilen.

Og dette var utsikten mens vi spiste.

Turen fortsatte og snart var vi i Kyrkseterøra. Her stod tre ting på lista; diesel, apotek og vin. Da det var ordnet, gikk vi en runde i sentrum og logget noen geocacher. Den ene ble litt artig; vi fant ikke boksen, og var på vei til å gå da noen kauka til oss. Det moren til caheeieren og hun fortalte at den var på plass og det var ny boks der. Så da lette vi litt til og boksen dukket frem. Stor takk til moren.

Vi var sultne og fikk oss en burger hver. Så kjørte vi videre til en campingplass et par mil utenfor sentrum. Vi fant frem og synes dette var en laber plass, men fant oss en plass midt i vinden. Så gikk vi for å inspisere fasilitetene og fant en prisliste. Lettere sjokkert gikk vi tilbake til bilen og heiste opp støttebeina og forlot plassen, bedre med en villcamp.

Med å finne en slik kan jo være spennende og været økte i vindstyrke og da vi kom opp på toppen av en åsrygg på 250m høyde og fikk vinden rett inn, det svaiet god i ekvipasjen! Det var en cache der og den var plassert høyt og vi brukte bilen for å få tak i den og måtte plassere bilen på tvers av vindretningen, den gynget godt i vindkastene.

Fra rasteplassen var det flott utsikt utover Årvågsfjorden. Men tok bildet og kjørte tilbeke i le av fjellet for å finne en plass for natten.

Vi så en plass på veien og vi valgte å kjøre tilbake til denne, den lå lunt og lett tilgjengelig. Snart var vi installert og kunne konstatere at har ble det stille; knapt dekning på telefonene, ikke internett og så vidt DAB.

Natten gikk og vi sov litt lenge. I løpet av kvelden hadde det kommet en enslig syklist og slått opp teltet ved siden av oss. Før vi drog, snakket vi litt med ham, det var en student som var på vei hjem fra Oslo til Trondhjem og hadde lagt veien om Vestlandet og hadde vært på vei i tre uker alene.

Vi hadde problemer med strømmen i løpet av natten og hadde behov for å fylle opp et batteri og kjørte et stykke for å få ladet batteriet. Vi stoppet ved Kjørsvikbugten og så på utsikten og drakk kaffe.

Neste stopp var et sted vi har hørt mye om i nyheten; Tjedbergodden, ilandføringsplass for gass. Her var det en geocache som viste oss et utsiktspunkt mot anlegget.

Veien gikk videre og vi tok en avstikker for en geocache som hørtes litt spennede ut. Fruen klatret opp i fjellet og fant boksen, ikke helt ufarlig.

Det skulle være fin utsikt mot Stemshaug på andre siden av fjorden.

Etter noen kilometer på vei mot smøla, var det igjen tid for en avstikker, Det var igjen gamle militærinstallasjoner og et hule i fjellet som fanget interessen. Da vi kom frem, viste det seg å være et par kilometer å gå til hver av dem, så vi måtte velge. Det viste seg å være geocache i hula, så da var valget lett. Lett oppakning og vi trasket i vei gjennom skog og over bøte områder og tilslutt må vi klatre opp førti høydemeter til Jutulshola.

Og langt inne i hula fant vi det vi kom for og fikk logget.

Se på bildet og se om du ser en person i bildet. Det er dimensjoner i denne hulen.

Og etterpå var det begynne på turen tilbake.

Turen fortsatte til Aure, der vi hadde et kort stopp for å fylle på med proviant. Og deretter fortsatte vi mot fergeleiet.
Men vi var sultne og hadde kjøpt oss litt mat og stanset på en rasteplass ved brua over Mjosundet. Flott utsikt, og en geocache....

Nå var det blitt så sent på dagen at vi måtte holde tempoet for å rekke en ferge og komme oss ut til bobilplassen i rimelig tid.
Så mange øyer har vi aldri kjørt over i løpet av en time! Mener det var tyve øyer, holmer og skjær veien gikk på, fra vi landet på fergeleiet til vi var ytterst på Veiholmen.

Det var litt forvirring om hvor vi skulle stå parkert for natten, men vi fant ut av det. En helt ny plass var laget i år og hadde det vi trang; strøm, vann, WC, dusj, tømmeplass, wifi.

Det var tid for middag og grillen ble startet og maten ble lagt på.

Etter middag gikk vi en liten tur bort til en varde som kalles Verken og som ligger på det høyeste punktet på øya.