Aursjøvegen og Eikesdalen, en tur over fjellet

Turen starter i Sunndalsøra og nederst i Litldalen og derfra innover og oppover mot Aursjø.
På kartet nedenfor blir det dalføret til høyre og så sydover til det største vannet, Aursjø. Derfra går turen vestover og nordover i frodige Eikesdalen. Vi gledet oss til disse naturopplevelsene og håpet på greit vær så lenge som mulig.

Her er vi starten i Sunndalsøra.

Etter å har kjørt ut av sivilisasjonen, kom vi til bomstasjonen. Vi betalalte med glede og fant en cache her. Og snart var vi på vei videre..

Vei svinget seg oppover dalen med frodig løvskog langs veien. Da vi kom lenger inn, ble det brattere og veien gikk frem og tilbake i lia oppover og snart var vi oppe i 800 meters høyde.

Noen kilometer lenger inn km vi til et veikryss med en vei til høyre med et skilt "P jernbane" og vi ble nysgjerrige og da det også lå en cache opp  der, måtte vi bare kjøre opp der. Dette var en smalere og dels svingete vei  opp i lia. Vi møtte ikke en eneste bil før vi var nesten opp og der var det heldigvis plass til å møtes. Vil helst ikke kjøre i grøfta her!. Veien kan skimtes øverst til høyre.

Og jammen stod det samme skiltet her. Historien er en smalsporet jernbane som var anlagt her i forbindelse med anlegg av vannkraft for hundre år siden. I dag er skinnene borte veien er blitt en turvei.

Men veien fortsatte innover fjellet og vi fulgte den for å se om vi kunne finne en fin plass å overnatte på. Reinsvatnet er et regulert med en stor steinfyllingsdam og like den var det flott plass å stå for natten. En rolig plass uten mobildekning, uten ICE og uten DAB! Og egentlig helt herlig. Og utsikt til kvadratkilometere med fjellterreng. I det fjerne ligger Dovrefjell nasjonalpark.

Det ble kveld og natt. Veldig lyse netter her.

Morgen tirsdag åpenbarte seg med sol og blå himmel. Å lage frokost i et slik senarie er helt fantastisk.

Vi er her på 920 meters høyde, men det vokser blomster her også.

På veien ned møtte vi et par biler på det trangeste. De vår litt engstelige for å kjøre for langt ut på kantet.

Vel nede på Aursjøvegen  igjen fortsatte turen innover fjellet. Så kom vi til et skilt med "Til gruva 2,6 km". Vi tok av på den smale veien som ofte hadde gress i midten. Og Det var ikke så bratt, men svingete og litt kupert. Til slutt kom vi frem til parkeringsplassen og ble møtt av dette skiltet; "Gruva 2,1 km". Vel, den var vi ikke forberedt på og syntes det ble for mye tid å bruke på.

Så vi snudde og kjørte tilbake og igjen fortsatte turen mot Aursjø.

Langs ruten ligger det en del cacher, så det ble mange stopp og tid for fotografering. Her et bilde der veien krysser Skarvdalselva.

Seterdrift stod det på et skilt og igjen ble det kilometer på humpete grusveien med gress i midten.
Og kom frem til en seter. En ung jente møtte oss, overraskelsen var stor da vi måtte kommunisere på tysk eller engelsk.

Vi fikk kommunisert at vi ønsket kaffe og lefse. og vi satte oss i solen og ventet. En herlig plass! En flokk med kuer og en flokk geiter hørte til her og gresset utenfor gjerde og enkelte ville gjerne inn til oss.

Snart var vi fremme ved Aursjø. Dette er et regulert vann og det strrekker seg 30 kilometer innover retning mot Dombås.

Aursjø hytta ved demningen var et selvsagt stopp og vi var sultne. Hvilken opplevelse det er å sitte ute på terrassen og spise rømmegrøt er vanskelig å formidle!

Veien videre mot Eikesdalen går forbi demningen, det faktisk også mulig å kjøre på selve den kilometer lange demningen. siden det ligger en cache i begge ender av demningen, passer det å få tatt noen bilder.

Så var det bare å snu seg rundt og skue utover den flate dalen som etterhvert  stuper ned i Eikedalen. Det er den veien vi skal nå.

Noen stopp senere ble dette bildet tatt i retning Eikesdalen, det begynner å bli litt brattere.

Så kom vi til Aurstaupet og her var det virkelig bratt!

Fjellet stuper flere hundre meter rett ned.

Det var 400 meter å gå fra bilen og ned til stupet og de seksti høydemeterene kjentes godt da vi gikk opp igjen!

Litt lenger ned i veien fikk vi tatt dette bildet av Aurstaupet.

Veien nedover er bratt og det er godt å har en lavserie i girkassen å bremse med. Veien gikk frem og tilbake i fjellsiden og kan skimtes midt i bildet. Et sted går veien inn i fjellet og tar en 270 graders sving før den kommer ut igjen.

Vi nærmer oss dalbunnen og den dramatiske delen av turen er over.

Vel nede på dalbunnen blir det mer fart og vi kjører gjennom et frodig området og snart er vi nede ved Eikedalsvatnet. Her går det en bomvei bort til Mardalsfossen. Vi betalte og kjørte bor, bare å oppdaget det var 1,6 kilometer å gå et par hundre høydemetere for å komme opp til fossen. Det var sent på dagen, kvelden og vi burde finne oss et sted å bo i stedet for å gå opp til fossen og geocachen....

Og slik ble det, vi tok et par bilder fra parkeringsplassen og kjørte tilbake og fortsatte så langs Eikedalsvatnet. Og fant oss en camping plass med null gjester, det stod en del fastligger vogner der, men vi fant ingen folk, hverken boende eller betjening. Fant et skilt med selvbetjening og avmerkiing for bubilar, så vi fant oss tilrette.
Med utsikt innover vannet med Mardalsfossen i det fjerne og flotte farger.

Fjellet tvers over vannet var det verdt å se på. nede ved vannet er det en håndfull bygninger, om det er fastboende eller ferie sted vet jeg ikke.

Da er denne delen av turen over og vi må ut på riksveiene igjen. Mer  om det i neste kapittel.