torsdag 30. juli 2020

Hervik til Hjelmeland

Dato: 30/7-20.
Vi sovnet i går til regn, vi sov mens det regnet og vi står opp til regnvær også. Vått er det ute, gjennomtrukket vått.
Vi sov litt lenger enn vanlig og hadde det ikke travelt. Så vi kom oss i vei ved tolvtiden. Og det regnet fortsatt og det fortsatte det med hele dagen.

Fikk tatt noen bilder før vi dro videre, småbåthavnen i det grå været.


Men lokalbefolkningen mener tydeligvis at det er bra vær nå og da og de har fått satt ut fargerike solstoler på moloen. 


På svabergene i retning Stavanger var mosen fullstendig mettet av vann.


Så kjørte vi avsted. Det ble et og annet stopp underveis. Blant annet ved Skjoldstraumen kirke, en flott langkirke fra 1910.


Vi brukte litt tid i Skjoldstraumen med å løse en cache oppgave. Og lærte at den toveis.slusen som ligger der, er landets eneste saltvannssluse som fortsatt er i bruk. Den stod ferdig i 1908 og har vært i drift siden. Den gjør at mindre fartøy kan komme inn og ut av Skjoldfjorden uavhengig av tidevannstrømmen som kan være ganske kraftig.

Vi kjørte videre til Vats og derfra videre mot Vindafjord, Sandeid, Vikadal og Ropeid. Det ble noen stopp på veien, men det var lite å ta bilder av og jeg glemte det delvis i det elendige været..

Før gikk det ferge fra Ropeid til Sand på andre siden av Sandsfjorden. Men ikke nå lenger.
Det har blitt laget en fin vei sydover, Fv46, forbi Øvrabø og bro over fjorden og vei videre til Lovraeidet hvor veien kommer inn på 13. Et flott anlegg med tunneler, bro og en rasteplasser som er en turistvei verdig. Vi har etterhvert sett en del av disse anleggene rundt om i landet vårt.
Ostasteidn har også fått sitt særpreg. Her er glassfiber blitt brukt til nesten alt. Toalettets yttervegger er malt med en mosemaling slik at veggene etterhvert blir dekket av mose.


Gangveiene er forsterket med glassfiberarmerte rasterplater som slippe vannet igjennom og beholder grusen.


Toppen av "tårnene" på toalettet er av glass og slipper inn dagslys.


Dører og lysfelt har også glassfiberarmert matriale.


Sitteplasser og bord er også laget av samme materiale. I det fjerne sees Sandsfjordbrua som går fra en tunnel til en annen tunnel.


Sittegruppene på nordsiden av rasteplassen. På grunn av rasterplatene blir flatene fort tørre etter nedbør.


Her går veien videre mot Sauda og Haugesund.


Søppelkassene er borte, både de i betong og stål som vi har sett så mange av. Her kommer det opp et "periskop" fra bakken. Det er innkastet til søppeltanken under bakken. Den moderne løsningen og med stor kapasitet. For å begrense for "feil type" søppel, har åpningen fått en bolt i midten slik at kun mindre kolli kan kastes. Det blir tøffere tider for store bæreposer og søppelsekker som ofte har vært et problem for Vegvesenet.


Etter å ha kjørt over Sandsfjordbrua, kommer vi til en enklere rasteplass. Men med like flott utsikt.




Etter å har kjørt på 13 noen kilometer kom vi til dette leskuret, eller rettere Le-Se-Skuret. Skuret innholdt et lite bibliotek. Etter konseptet Ta en bok og legg igjen en bok.
Fruen sjekker om det er noe av interesse.


Faller tiden lang, er det satt inn en matchende stol.


Det ble flere stopp og noen ganger må også jeg trå til i det våte grasset og bratte skrenter. Her det faktisk langt ned på venstre siden så det gjelder å holde balansen og ikke gli på underlaget.


Til slutt kom vi frem til Nesvik fergekai. Her er det utvidelser på gang og masse anleggsmaskiner og folk.
Fem minutter senere var vi ombord og på vei over fjorden.


Knappe ti minutter senere kommer vi til Hjelmeland og her blir vi i natt. Dersom det er plass på bobilplassen.


Og det var det! Snart stod vi på plass og kunne ta det med ro.


Fra vinduet kunne vi se bortover mott fergekaien og hørte fergene kom og gikk hvert kvarter.


Det ble noen mil i dag også, mange av dem på smale veier og da går det ikke fort. Vi brukte litt over seks timer på turen i dag.


I morgen blir det en kort tur på en knapp times kjøring, men kanskje vi tar en avstikker?

Rosendal til Hervik.

Dato: 29/7-20.
Etter en rolig natt, våknet vi opp til skiftende skydekke og litt sol. 
Etter frokost, pakking og tømming av tanker, drog vi i vei. 
Men først måtte jeg ta bilde av et par av veggene på servicebygget. Kortveggen viser en fugl som mater en fuglunge med en larve. 



Men larven er ikke så liten....



Det er plass til mange på denne plassen, det er plass til mer enn femti bobiler.


Ruta var ikke helt lagt opp og vi valgte plutselig å ta til høyre når vi kom til Husnes og kjørte ut på Halsnøy. Været var vått og det ble ikke stopp før vi kom til fergekaien Ranavik. Kort etter kom fergen til Skjervøyene ved Leirvik på Stord.




Været gjorde det mest interessant å holde seg inne så vi var innom noen kjøpesenter av ymse slag.
Her var det tid for litt kaffe og noe å sette tennene i.


Vi fant også en kunstinstallasjon ute på Onarheimsparken som vi besøkte og knipset noen bilder.


 Tårnet er femten meter høyt og hver celle har en propell som roter på grunn av vind og vindretning.


Kunstverket heter "Stordøra" og gjennom den kan man se inn til Leirvik, som er hovedsete i Stord.


Etterpå feide vi videre. Vi hadde nå sett oss ut et sted å fricampe fem-seks mil unna. Men måtte supplere kjøleskapet litt og endte opp i Sveio. Da var vi jo på god vei til Haugesund, så da kjørte vi en liten tur dit.
Vi ville ha et bilde av en Haugesund-ting, plutselig så vi skilt til "Haraldshaugen". Det monumentet var perfekt. Så da stoppet vi der. Vi gikk en runde og fikk tatt noen bilder, det var litt kaldt så vi ble ikke lenge.


Utsikten fra toppen av monumentet.


Det ble et lite stopp til inne i byen ved denne skulpturen. Den heter "Varden Brenn".
Den brant ikke mens vi var der....


Men denne busken var litt merkelig...


Så kjørte vi ut av byen og fulgte skilting til Rv47. Og endte opp med å kjøre ned i den nye tunnelen til Karmøy. Men vi kjørte den andre veien, mot Stavanger. Kort etter vi kom ut på E39, tok vi av mot øst i retning overnattingsplassen.

Snart var vi på plass, helt for oss selv på en liten plass ved sjøen.


Helt alene var vi ikke, det var mange tilhengere der....


Det ble en del kilometer i dag også. Posisjonene er ikke helt korrekt.


Resten av dagen gikk med til middag, oppvask og avslapping og blogging.
I morgen skal vi videre mot øst et stykke.

onsdag 29. juli 2020

Rosendal - En dag her,

Dato: 28/7-20.
Etter en luftig natt med mange kraftige vindkast, var det godt å våkne opp til bedre vær. Etter en rolig frokost, ble det mer blått på himmelen og det ble mulig å være ute uten å bli gjennomvåt.
Vi tok på regnjakker for sikkerhets skyld og trasket i vei.
Første målet var den gamle kirken oppe i bakken.
Men på vei dit, kom vi over denne flotte Fjordingen. Skulpturen er basert på en helt spesielt bra fjording og den hadde alle de riktige egenskapene og ble far til mange føll....


Oppe bakkene fikk vi god utsikt over sentrumsområdet i Rosendal


Kirken er en steinkirke uten tårn. 


Etterpå gikk vi i retning Baroniet. Men gikk innom Den gamle oppgangsaga. Selvfølgelig ikke i drift i dag denne heller, men dersom man kommer igjen 8.august skal den kjøres mellom 13 og 15......




Ovenfor oppgangsaga ligger  en flott steinpark. Og det ligger et dinosaurhus her med flotte relieffer av forhistoriske skapninger på veggen utenfor  laget av forskjellige steinsorter. Det var selvfølgelig ikke åpent denne dagen vi var der...


Det var laget en rundtur og steinene lå langs stien. De fleste var delvis slipt og polert og viser grå og triste steiner har et vakkert indre.


Det går en bekk igjennom området og her er det laget et par vannhjul og det ene vannhjulet driver en fisker på en stein nedenfor som vipper fiskestangen opp og ned, artig å se på.



Det er også laget et vadested med flate steiner som stikker opp av vannet slik at man kan gå over bekken her.


Det andre vannhjulet er av den typen barn kan lage og sette ut i bekken.


Her kommer noe eksempler på steiner som ligger rundt i området.



Langs området fosser denne elva forbi. Den gir kraft til oppgangsaga. 
For rundt hundre år siden lå det femten kornmøller oppover langs denne elva.


Så gikk videre til Baroniet. Selve slottet er selvfølgelig stengt takket være covid-19.
Men hagen er åpen. Etter å ha betalt for inngang til hagen, fikk vi se en video med historien om Baroniet, Man kan si det har gått opp og ned gjennom tidene. Hagen er stor og mange av trærne som står her er flere hundre år gamle og fantastiske store og flotte trær.


Dette treet er flere ganger så gammel som frua er.


Så kom vi frem til det som baroniet er så kjent for; rosehagen. Her var det mange kvinner som for frem og tilbake for å se på, berøre og ta bilder av alle de forskjellige rosene, utvalget var stort.


Veldig ryddig med smale grusganger i geometriske mønstre.



 Så en knippe roser i forskjellige farger.





Og alt var merket med slike pinner i grønt med hvit skrift.


Parken var ganske stor.


Det finnes mange forskjellig vekster her, blant annet dette treet, trodde først det var en slags gran, men det var ikke nåler på det. 


Men trekantede blader som var harde og spisse og arrangert som fiskeskjell.


Slottet er bygget som en borg med borggård og port inn til denne.


Portens innramming var flott dekorert i tilhugget sandstein.


Borggården var enkel og ryddig.


I en gammel stall var det utstilt gamle båter og hesteutstyr og vogner.



Litt lenger bort ligget dette gamle drivhuset. På baksiden ligger en kafe så man kan få se litt mat og drikke. Drivhuset benyttes til å sitte å spise i, sammen med masse roser i potter, samt andre vekster.


På en ved henger bildet av tegningen for hagen med liste over planter og trær.


Det henger også et bilde av et maleri fra 1800-tallet.


Dette treet er stort, med en stamme omkrets på 4-5meter. Det er vanskelig å vise hvor stort det er på et bildet.


Så var besøket slutt. Og vi gikk tilbake til campen og hadde en rolig kveld. Bloggene ble oppdatert.
Dette er andre og siste natten her i Rosendal