Hundvin til Skjervsfossen

Dato: 26/7-20.

Solen skinte da vi stod opp og vi tok det helt med ro, ikke noe stress med å komme videre.

Etter å ha spist frokost ute og kost oss med litt kaffe. Gikk vi litt og kikket. Campingen har mye å by på; hytter i forskjellige størrelser, gamme til utleie for mindre gruppr, større lokaler til komfirmasjoner og selskaper, grillehytte, badeplass og båtutleie for å nevne en del.

Vi gikk nedover området og kikket på området for barna; en hel liten lekeby med forskjellige hus, og sjørøverbåt med ratt og sklie. Her var husker og benker for de voksne.

Nedenfor ligger barnas gård. Her er det geiter, kaniner og høner og en hane. Det reklameres med gris ig ponniridning også, men det ser ut til å være redusert tilbud. Vi fikk inntrykk av at ekteparet som driver denne campingen har hatt store ambisjoner, og så har mannen for helseproblemer og kjørte nå rundt i elektrisk rullestol/bil. Dermed har vedlikehold og videreutvikling fått en brems. Det bar plassen litt preg av. 

Tre geiter gikk i en innhegning sammen med en flokk høner og en hane.

Så pakket vi sammen resten og kjørte videre. Hvilken vei skal vi kjøre? Vi forsøker å unngå å kjøre hovedveier og det normale alternativet mot Hardangerfjord er via Nordhordalandbrua og Indre Arna. Men det finnes et alternativ. Vi fant en smal vei fra campen, 5450 til Toskheim og videre på små veier til Eikanger. Her svingte vi til venstre og fulgte E39 til Flotane. Her tok vi av til Mo. Vi ble litt usikre da det stod et skilt starten av veien; høyde max 3,4meter.... Vi er knappe 3,2meter, så det skal jo være klaring. Så vi kjørte i vei. Veien innover til Mo var rimelig grei med flere steder med to kjørebaner og en del steder med møteplasser og smalere vei. Vi kom helberget frem til Mo uten å ha sett noe til 3,4meter skiltet.

I et veikryss på Mo står dette skiltoppsettet, det er vil ikke mange som har sett dette? 

Så begynte vi på veien mot Dale. Rett inn i en lang tunnel gjennom fjellet. På andre siden var veien stort sett enkel kjørebane og med møteplasser. Og langt fra rett og flat vei.

Gjennomsnittfarten ble ikke høy på noen måte.

Et sted måtte vi bare stoppe; Hesjedalsfossen. En flott foss kombinert med en gammel steinbru.

Så noen kilometer lengre frem kom skiltet vi har ventet på; 3,4meter! Det står ikke noe om lengde eller noe. Kun høyden.

Vi kjørte forsiktig innover og håpet å ikke møte noen. Etter hundre meter kom den første møteplassen (!) og jeg var klar på at om jeg møter noen, så må de bruke møteplassen. Snart kom den ene møteplassen etter den andre. Etter noen lange minutter så vi dagens lys igjen, puh.

Senere på veien var det en tunnel til med denne høyde og noen på 3,5meter, men alle disse var korte og oversiktlige.

Ved Stamnes kirke stoppet vi så vidt og hadde en liten pause.

Veien fortsatte og da vi nærmet oss E16 ble standarden noe bedre.

Denne strekningen fra Mo og hit er nok muligens den mest krevende veien vi har kjørt denne ferien.

Så bar det ivei mot Voss i god fart. Da vi nærmet oss Voss, tok vi av til Viki og kjørte på sydsiden av Vangsvannet og kikket etter et par mulige fricamp plasser. Men vi endte i Voss. Det begynte å bli sent på dagen og vi ønsket ikke å bo på campingplassen i Voss. Men vi var sultne og endte opp med kinamat på China House.

Så kjørte vi ut av Voss mot Hardanger. Appen kom opp med en parkeringsplass ved Skjervfossen, så vi tenkte, den prøver vi. Det stod en håndfull bobiler der, men det var plass til en til ved toalettet. Vi rygget inn og snart var vi etablert. Det var et voldsomt brus fra elva som strømmet forbi og kastet seg utfor i fossefallet. Men det får vi se på i morgen. Det regnet og vi holdt oss inne og så på andre som kom og åpnet toalettdøra og tok bilder....

Etter et par tre timer med de vanlige syslene våre, var det tid for å sove.