Atlanterhavsveien mot Bud.

Dato: 14/7-20.

Tirsdag morgen kom med sol og fint vær. Litt skyer også.

Vi startet opp med å kjøre tunellen under Bremsnesfjorden. Og så var vi på Averøya.

Vi tok en avstikker ut til Honningøy. 

Parkerte bilen og gikk rundt øya. Det var en merket Stikk Ut løype her som vi fulgte. 

Vi gikk forbi flere fiskegjel, tomme.

Det finnes også noen gjettegryter her ute, stien gikk like ved.

Naturen gir og den tar tilbake, skogen gav trevirke til hus og vær og vind bryter det sakte ned til jord igjen.

Like utenfor Honningøy, ligger et fyr med en tøff historie; Hestskjæret fyr. Holmen den ligger på er kun fire meter høy og dette gav utfordringer når stormene raser som verst. Det ble en del ombygninger og forsterkninger gjennom årene.

Det er mye vind her ute og  naturen gjør så godt den kan for å klare seg og vegetasjon gror best i le.... 

På vei tilbake stoppe vi ved dette minnemerket om Magnus den gode og hans forlik med det lokale folket uten sverdslag og dette var jo svært så demokratisk på den tiden.

Vi kom til starten på Atlanterhavsveien og første stopp ble på Geitøya. Bildet viser veien vi kom fra, til venstre. I forgrunnen er kaianlegget som benyttes av båten som går til og fra Håholmen som Ragnar Thorseth bodde på.

Og plutselig kom båten og la til kai og plukket opp en gruppe folk som skulle ut til Håholmen, samme type båt som han seilte rundt med.

Dette bildet utsikten fra Geitøya mot syd, den mest flotte og dramatiske den av veien.

Et luftfoto fra en infotavle på Geitøya; 
Atlanterhavsveisystemet fra nord mot syd.

Den største brua

På Eldhusøya er det laget en svevesti rundt den største delen av øya.  har kan absolutt alle komme seg rundt til fots eller i rullestol og få se storslagen natur

I en kløft på vestsiden av øya fant vi denne krabaten, en fem meter stor krabbe laget av plastsøppel som er funnet i fjæra, et prosjekt mellom en kunstner og skoleelever.

På sydsiden av øya står denne minnebautaen til minne om alle sjømenn som mistet livet på havet. 

En øy senere var det lagt til rette for fiske i den kraftige tidevannsstrømmen. Det var laget egne bruer på utsiden av veibrua som folk kan fiske fra. Og fisk fikk de.

Under samme brua bodde det mange slike.

Og de brydde seg ikke mye om folk opp på brua.

Samme brua fotografert fra et skjær som er tilgjengelig fra brua.

Den høyeste brua går i en sving.

Det var fullt på parkeringsplassen hele tiden, men utskiftingen var hyppig så vi nehøvde ikke vente lenge på en ledig plass. 

Vi fant ved en anledning en helt egen parkeringsplass. Her kunne vi jo bodd!

Så var Atlanterhavsveien slutt og vi var på fastlandet ved Vevang. Her parkerte vi og gikk en liten tur og så etter gravrøyser og kunst i naturen.

Og det fantes noen flotte motiver også.

kunstinstallasjoner i naturen kan være både og. De hvite steinene er omhyggelig plassert der.

Det ble en avstikker ut til Kråkholmen.  Denne sveisne damen står der og ser utover havet. 

Syd på holmen fant jeg dette motivet.

Vi fortsatte i retning Bud og fulgte skiltene for turisveien. Så kom vi til et veikryss der turistveien tar en avstikker ut til Askvågen. 

Her fant vi denne plattingen ytterst på en molo.

Her stod det en bobil fra før og vi slo oss like i nærheten. og det var tid for en tidlig middag, allerede før klokka seks...

Etterpå gikk vi å kikket litt, moloen fra utsiden, mot nord.

Utsikten østover.

Det er laget en installasjon for å informere hva vi kan se rundt oss, bilder og navn på holmer og skjær rundt oss på alle kanter.

Inne på en haug står dette flotte sjømerket.

Det ble ikke så mange kilometer i dag , mye stopp og rusleturer gir kort kjørelengde. 
Dog viser den litt fort kort da jeg ikke hadde husket å nullstille ved start, men litt senere.

I morgen fortsetter turen videre mot syd og nye spennende mål.