Hyllestad til Sperreneseidet på Ytre Sula.

Dato: 22/7-20.

Etter en regnfull natt på fricampen vår i Hyllestad, kom vi oss videre.

Vi hadde relativt god tid til fergen går og et toalett som var fullt!

I følge internett var det tømmestasjon i Lavik. Det er feil vei i forhold til fergekaia. Men ikke lenger enn at det var gjennomførbart.

Så vi kjørte til Lavik. Fant tømmestasjonen og fikk dratt ut beholderen vår og fant åpningen for tømming. Så skulle den skylles og vi satte slangen i åpningen på tanken og vred på kranen; ikke noe vått kom ut. Da så vi det var et tastatur på innretningen og jammen en beskrivelse også. "Kode fåes ved henvendelse til Søstrene Lavik og fåes mot betaling av kr.100, kun kontant!" Vi så oss rundt og så ikke noe skilt som kun gi oss et tips om hvor disse søstrene holdt til. Så vi lukket beholderen og satte den tilbake i camperen, lukket døren og kjørte. På samme tomten var det en Cirkel-K stasjon og i det vi passerte så vi navnet i vinduene på servicebygget; Søstrene Lavik. Og de åpnet ikke før om tyve minutter! Vel, vi har en ferge å rekke og kjørte mot fergeleiet. Dårlig info, kunne det ikke stått på Cirkel-K? Kun kontant, det er vel på grensa til frekt i disse dager!

En liten halvtime senere var vi fremme på kaia i Rysjedalsvika.

Ingen ferge å se, ikke så rart, den kommer om en halvtime...

Det var litt oppholdsvær, så det gikk å være ute og rusle litt rundt.

Etterhvert kom det flere biler, både personbiler, bobiler og lastebiler.

Så kom endelig fergen, helt etter rutetabellen og vi kom oss ombord. Og fergeleiet forsvant bak oss.

Og foran oss så vi regnværet den veien vi skal. Og det regnet godt etterhvert.

Etter en svipptur på land for å snu bilen på Rutledal fergekai, fortsatte ferden mot Sula og Krakhella fergekai.

Fruen hadde lyst på svele og måtte finne ut av selvbetjeningskiosken. Snart var svelene på bordet og turen til Krakhelle gikk fort.

Under snumanøveren i Rutledal, smalt det i bilen ved ilandkjøring. Og når vi kom til Krakhella så vi at noe hadde skjedd med markisa, den hadde tydeligvis vært borti noe. Men den så ut til å henge sammen og ikke falle av, så vi kjørte iland og noen kilometer innover øya til vi fant en plass vi kunne stå og se på skadene.

Bildet viser at mye er skadd, vridde deler, avbrukket matriale, lakkskader og deler som stakk ut bak.

Toppen av markisehuset var dratt bakover og stakk ut en liten halvmeter bak camperen.

Så det var bare å finne frem verktøyet. Været på Sula skulle være fint i to dager, så vi slapp å reparere i regnvær....

Bakenden var delt i to deler og var kritisk for den holder markiserullen på plass. Vi fant noe matriale i bilen vi kunne bruke til å få det til å henge sammen med. Det ble mange forsøk før det kom på plass. 

Etter to timer i sola, pakket vi sammen. Markisen henger på plass som den skal og fungerer.

Målet vårt nå var å komme oss ut på Ytre Sula og finne den plassen som vi hadde funnet via den tidligere omtalte appen.

Men på veien måtte vi innom og skaffe litt forsyninger i tettstedet Hardbakke..

Men det må en fergetur til for å komme til Ytre Sula. På Daløy fergekai stod vi og ventet mens fergemannskapet hadde pause. 

Pausen tok slutt, vi kom ombord og kunne se bort på Ytre Sula. Ikke lenge etter var vi på Haldorsneset fergekai og kunne kjøre videre.

Etter en kilometer svingte vi av til høyre og fortsatte nordover på øya. 

Bekrivelsen på plassen var grov pukk, bratt nedkjørsel og flott sted ved sjøen. Og det stemte.

Det utfylte arealet ligger kun halvannen meter over havet og ved kraftig ving og sjø havner rekved og søppel her. Men det luktet ikke ubehagelig.

Vinden var ikke mye å snakke om, og med blå himmel og sol, var dette herlig!

Det var tid for middag og jeg får den oppgaven når det er utendørsmat. Vi rigget oss til med kokeapparat og møbler.

Og med litt god drikke og slike omgivelser har vi det veldig greit.

16 av Berthas pannekaker venter på å bli varmet og fortært.

Etter en solid middag, måtte vi utforske området litt. Fra der vi campet, er det kun et par hundre meter med vei igjen til det ikke er mer vei igjen. En liten kai og snuplass og utsikt over sundet til de som ikke har vei, men er avhengig av båt for å komme til og fra.

Vi gikk tilbake igjen og jeg ville se om det gikk å komme seg opp på den 43 meter høye knausen syd for campen og ta noen bilder. Det gikk, men det ble en lenger vei enn forventet.

Men utsikten var verdt anstrengelsen. Her nordover med camperen i forgrunnen og sundet i bakgrunnen.

Så snudde jeg meg rundt og så sydover øya.

og så litt mer østover, med Ytre Sula til høyre og Sula til venstre.

På vei tilbake til bilen dukket dette motivet opp.

Det gikk mot kveld og solen nærmet seg øya i vest.

Så ble det kveld og vi la oss tidlig.

Dagen var slutt og i morgen skal resten av Ytre Sula sjekkes ut.