Værlandet og Bulandet

Dato: 20/7-20.

Dette er for de fleste nordmenn et ukjent område. Det er en øygruppe som ligger ute i havet, en times fergetur fra Aksvoll.

Og det vestligste stedet i Norge som har fast bosetning ligger ute på Bulandet. Og du kommer ikke lenger vestover i Norge med bil.

Mandag morgen kom og vekkeklokka stod på syv, vi hadde en ferge vi måtte rekke.

Og det klarte vi fint og stod på kai og ventet som første bil.

Klokken ble kvart over ni og vi var på vei mot et spennende mål.

Og la Aksvoll bak oss for noen timer.

I det vi forlot kai, kom denne hurtigbåten innom kaien og plukket opp en gruppe øyhoppere.

Snart var den i full fart til neste øy.

Men vi i rolig tempo styrte mot sundet i syd for gå til en annen fergehavn.

Langt der ute i horisonten kunne vi se målet vårt. Og en regnbue, er det et godt tegn?

Så ankom vi Fure fergekai og fikk ombord noen få biler. Minutter senere var vi i fart i igjen.

Etter en times tid var vi fremme ved Værlandet fergekai. Etter å hatt kraftig regn på veien utover, klarnet det opp til det været som er meldt denne dagen.

 

Det første skiltet vi etter ilandkjøringen, var dette. Så det er så bra å bo her ute, ingen grunn til å reise tilbake?

Vi startet med å kjøre nordover til Hamnen. Her så denne "båthengeren", bygget av det man har for hånden. Ja, den har faktisk en kulehanske.

De fleste havner her er skjermet med møller.

Det gir en lun havn. Inne i havnen finnes et båtverksted og en kro.

Vi kjørte bort til kroen. Utenfor sår det et akvarium med fisk og krabber. 

Vi tok en tur inn på kroa som nettopp åpnet.

Dekorasjonene her inne var dels litt spesielle;. denne Buick Spesial som hang på veggen var iøyefallende.

Rett over bordet der vi satt, var det en drager hvorpå det hang en diger påhengsmotor av V-motor, hundre og noe hester.

Vi prioriterte å kjøre til veiens (verdens?) ende. Og starte derfra.

Vi gikk opp på knaus like ved. Utsikten mot øst og fastlandet.

Den motsatte retningen er ut over blåmyra og bak kanten finnes Amerika....

Et annet bilde i østlig retning.

I nord vest ligger en noen hus ute på noen holmer.

Vi startet turen mot øst og fergen. Vi er på Bulandet og her ligger en skole og barnehage.

Elevene har en gang fått en kunstgress bane, men den trenger en kraftig oppgradering. Kanskje fotball ikke er så prioritert her ute i havet?

Skolegården er derimot vedlikeholdt og fargerik.

Litt bortenfor skolen kom vi over et sund og kan man finne flotte plasser.

Vi forflyttet oss til en annen øy og oppe på knaus fant vi disse flotte damene; Martine og Berte.

På en plate like ved står historien om redningsdåden disse unge damene gjorde i sin tid.

Det er mange smale sund her ute og mye å se på.

Både bebygde og uberørte steder.

Denne flotte boligen ligger sin egen holme inne mellom øyene og dermed beskyttet mot elementene.

Fra noen av bruene er det god utsikt.

Noen store fiskebåter lå ved kai og det ble utført vedlikehold på disse.

Det er mye dekorasjoner rundt på øyene. Legg merke til stolpene som er dekorert med heklet fargerikt garn.

Slike benker står det mange steder, gjerne i friske farger. Og gjerne sammen med friske blomster i ymse typer kasser. Og dekorerte stolper.

Like ved en privat lekeplass, også i glade farger.

Selv bussholdeplassen er også fiffet opp. Det er jo nesten så jeg får lyst til å vente på bussen.

Inne i bussskuret er det sogar satt inn ekstra pinnestoler, i glade farger naturligvis.

Legg merke til stolpene til skiltet. Men se også stolene som står på den store runde haugen bak.

Stolene på haugen.

På haugen motsatt side av veien, står denne installasjonen, "Ro".

Men den kan også betraktes andre veien....

Selv om havet ser rolig ut, kan dønningene likevel lage skummende brenninger.

Bruene er jo relativt nye, ferdig for femten år siden. 

Alle bruene er smale med møteplasser på brua. Utsikten er flott fra mange av bruene side det meste av landskapet er relativt flatt.

Ved en av bruene lå dette fiskeanlegget.

Dekorerte skilt overalt.

Veienes bredde er for det meste kun for en bil og møteplassene ligger tett.

Vi var også ute og gikk litt her ved Kråkevatnet.

Dette er det høyeste punktet på øyene; 163 meter høye Høgkletten.

Vi var en tur innom kroa igjen for få oss middag før fergeturen tilbake. Gjett hvilke dører disse var montert på.

Så stod vi fergekø igjen. 

Butikken ved fergekaien supplerte oss med frokosten i morgen

Så var vi på vei tilbake til Askvoll.

 

Bak øya rett forut ligger Askvoll.

Øya Alden er også et populært mål for mange.

Så forsvinner Værlandet bak oss.

Vi satt på akterdekket på returen i fin ettermiddagssol.

Så var vi fremme etter snau time og kunne kjøre i land.

Tidligere omtalte app gav oss et forslag på overnattingsplass kun noen kilometer unna og vi kjørte dit. Det viste seg å være en helt grei plass ved en småbåthavn.

Parkert før klokken seks på kvelden er luksus.

Mon tro hva morgendag vil bringe, utenom regnværet ...