Røros mot Støren

Dato: 9/7-20.

Etter å først å ha bli vekket av to morgenfly, ble det morgen i fred og ro. Frokost ble ordnet og spist og snart var vi klar for avreise. 

Vi fikk parkert ved sentrum, like ved jernbanestasjonen. Og tasset i vei oppover i byen. Vi var visstnok  tidlig ute fordi nesten alle butikker hadde ikke åpnet ennå. Etterhvert kom vi oss opp til den berømte Røros kirke. En stor og mektig kirke. Og Norges femte største kirke.

Og etter litt penger til mannen i gangen, slapp vi inn for å se. Den er mektig innvendig også. Mye er malt i blå/hvit marmorimitasjon. Kirken en gammel og ble bekostet av kobberverket.

En massiv døpefont i kleberstein.

Her vises tydelig klasseskillet i samfunnet; egen bås for kongen, for verksdirektørens familie, for de bedrestilte, for almuen og for gruvearbeiderne.

Flott dekorert altertavle, mektige lysekroner.

Etterpå gikk vi over til Bergverksmuseet. Betalte litt her også og fikk komme inn i det "helligste". Og ble litt skuffet, en stor del av arealet var kunstmalerier av en nyere kunstner. En liten avdeling med klær fra de ulike periodene i verkets historie. I nederste etasje var det selve museet med mange modeller av ulike deler produksjonen, flere av dem var slitne eller fungerte ikke.

Da vi kom ut, gikk vi å kikket litt på livet.  

Det er mange kunstnere i byen og vi var innom en som var litt annerledes, her var det keramikk i de mest utrolig former og farger.

Vi var innom en bakgårdskafe og der var det en blanding av mye rart,

Vi og endte opp i en kafe og fikk oss litt kaffe og mat.

Vi følte det ikke var så mye mer å se på og gikk tilbake til bilen. Ferden gikk videre mot Sverige. Det ble et innfall å kjøre innom Olavsgruva en mils vei nord for Røros by.

Vi tenkte å kanskje ta en tur ned i gruva, men kom et kvarter for sent og det var to timer til neste runde. 

Derfor ble det å seg litt om, ja det var cacher der også. 

Det gamle taubaneanlegg mellom gruvene.

Så kjørte vi tilbake til hovedveien og kjørte østover

Det ble et nødvendig stopp ved Hitterdalen Kirke.

Så fortsatte vi mot Sverige, men neida, vi skal ikke inn i Sverige, like før, ved Brekke, der svingte vi nordover.. Plutselig kom vi til et skilt som anviste til Brekke Flyplass! Dette måtte vi jo sjekke ut og svingte til venstre. En smal grusvei ledet ned mot vannet, Storhittersjøen. Her var det en badeplass og her var det en boks som vi fant og logget. Det kom to mødre med to små jenter som skulle bade. Og det gjorde småjentene, men det varte ikke lenge.

Stranda ser jo innbydende ut?

Men hva med flyplassen sier du? Jo den fant vi på vei tilbake. Den er en privat bane ute på et jorde merket med orange plastkoner.

Så ble det tid for litt folkeopplysning; Dette er en myldhytte. Den er en del av veivedlikeholdet i gamledager.

Myld er nok det samme som muld, eller jord som vi sier. Det skulle være sort jord. Denne ble lastet inn i disse hyttene, som var plassert langs veien, på høsten. Og på våren, når vårsola kom frem og veiene begynte å tine, ble den sorte mylden spredd ut på brøytekantene for å smelte disse fortere.

Etterhvert kom vi oss ut på 30 som fører ned til Støren. Det ble naturligvis noen stopp på veien. Ålen kirke ble et av dem. Flott bygning dette også.

Her er Eafossen

Det begynte å bli viktig å finne et sted å bo. Igjen ble tidligere nevnte app benyttet og vi fant flere alternativer, noen var ikke interessante, men et par skilte seg ut og vi styrte mot disse. Men da måtte vi opp i fjellet igjen, men på veier vi ikke har kjørt ført. Det var bratt oppover de første kilometerne og så fortsatte det innover på fem hundre meters høyde.

Det første alternativet var ikke fristende, på plassen ved siden av et septikkanlegg og høye trær rundt. Men det var tømmeanlegg for bobiler der!

Så vi fortsatte videre til det andre alternativet som ligger ved et vann.

På vei oppover lia, måtte vi plutselig bremse ned på grunn av en elgkalv i veien. Den kom seg av veien og inn i skogen og vi fortsatte ferden. (Bildet er et utsnitt fra dashbordkameraet, derfor lav kvalitet)

Plassen vi kom frem til,  var ikke fantastisk, men grei for å overnatte på, en grusplass femti meter fra en innsjø, Ramstadsjøen. Og det måtte betales noen kroner for å bruke den. Så vi slo oss til og fikk laget oss middag.

Det ble en del kjøring på ettermiddagen i dag. Vi valgte jo å kjøre rundt Store Hittersjøen og det ble mange mil. Men nye veier ble opplevd.

Så ble det blogging og rett i seng.